Halo, lysfenomen, ofte farget, som oppstår ved at lysstråler fra sol eller måne brytes og speiles i iskrystaller i høytliggende skyer, kald tåke el.l.

Halo kan anta en rekke ulike og til dels kompliserte former. Vanligst er en farget ring, med den røde fargen innerst, rundt sol eller måne i vinkelavstand av 22°. Ringen skyldes brytninger i sekskantede prismeformede krystaller når lysstråler går gjennom to sideflater som forlenget skjærer hverandre i en vinkel på 60°. Denne haloformen er typisk for slørskyer (cirrostratus), som ofte er et første varsel om at et nedbørområde nærmer seg. Ved sterk høydevind vil iskrystallene være tilfeldig orientert i rommet, derfor ser man en ring.

I noen situasjoner er høydevinden svak. Da vil iskrystaller, særlig de med tilnærmet plateform, sveve med hovedaksen vertikalt. Haloringen vil da reduseres til en sterkt lysende og farget flekk på hver side av Solen (bisoler). Når Solen står nær horisonten, ligger bisolene i avstand ca. 22°, ved økende solhøyde fjerner de seg. Når Solen står 60° over horisonten, er bisolenes vinkelavstand ca. 45°.

Mange værmerker og mye overtro er knyttet til halo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.