Hall, i Norden og England i vikingtiden navn på hovedhuset med det ene, felles oppholdsrom på herreseter og gårder. Ved påbygging av huset ble den engelske hall etter hvert forvandlet til forstue eller trapperom, og i denne mening, med engelsk uttale [hå:l], brukes benevnelsen også på norsk. Ellers er hall gått over til å bety bygning med ekstraordinært stort eller store rom, helst til spesielle formål som torghall, tennishall m.m.