hagetege

Hagetegen er farget lysegrønn over mesteparten av kroppen. Den er en relativt smal tege som blir opptil 6 millimeter lang. Hagetegens munndeler danner en sugesnabel som den bruker til å suge til seg saft fra planter.

Hagetegen har ufullstendig forvandling, og går gjennom flere nymfestadier til voksent insekt. På forsommeren vil hagetegen stikke og suge på skuddtopper, blad og fruktkart av bærvekster, frukttrær og mange prydtrær. Midtsommers flytter de seg over på andre planter, som blomsterplanter, jordbær og potet. Hagetegen har to generasjoner hvert år, og kan opptre med store skadevirkninger over hele landet.

Stikkene fra hagetegen forårsaker flere forskjellige skader på plantene den livnærer seg på. For eksempel vil skudd slutte å vokse og blader bli forkrøplet. Flere forskjellige frukter blir også skadet av hagetegen. Epler får korkdannelser, pærer får harde klumper i skallet kjent som vortestein, og jordbær får misdannelser kjent som knartbær.

• bladteger
• teger
• nebbmunner