Haddad, arabisk betegnelse for en sammensatt gruppe folk i Sahelområdet i Afrika. De tjener som smeder, jegere/sankere og i andre yrker hos nabofolk, både for husdyrnomader og fastboende jordbrukere. Til sammen teller de anslagsvis 230 000 mennesker. Haddad er foraktet, undertrykt og sosialt underlagt sine herrer. Forakten og følelsen av å være overlegen er gjensidig, men begge grupper er avhengige av hverandre.

Haddad har ikke et eget språk, men snakker det samme språket som folkene de bor hos. De regnes for urene, og nabofolkene krever en rituell, sosial og fysisk distanse til dem. Siden de ikke får eie land eller dyr og ikke bruke brønner til mer enn personlig forbruk og ridedyr, kan de ikke etablere seg som nomader eller jordbrukere på et selvstendig grunnlag. Mange steder vil nabofolkene ikke nedverdige seg til å komme i berøring med dem; honorar for et oppdrag kan f.eks. kastes på bakken foran mottakeren. Omreisende musikere kan bli henvist til å spille skjult i en egen hytte, slik at vertskapet kan høre dem, men slipper å se dem. Samtidig har deres spesielle posisjon i samfunnet i en del tilfeller gitt dem innpass i roller som har vært uoppnåelige for andre samfunnsmedlemmer, f.eks. som kongers og andre herskeres fortrolige.

Også haddad som i moderne tid har flyttet til byer som handelsmenn eller har tatt arbeid i det offentlige, gifter seg sjelden utenfor sin egen gruppe. I byene utviskes imidlertid etter hvert de strengeste skillene. Haddad er muslimer, og bygger sitt eget syn på forakt for motparten i en Korantolkning om at de nedstammer fra David, som lærte smedkunsten av Gud.

Betegnelsen haddad kommer av det arabiske ordet for 'jern', og der arabisk brukes som hjelpespråk, betyr haddad 'smed'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.