Habitus betyr tilstand, utseende. I dag er ordet mest brukt som fagterm innenfor fag som sosiologi, biologi og mineralogi.
habitus
Biologi
Innenfor biologi (blant annet botanikk og zoologi) betyr habitus det generelle utseendet til et dyr, en plante eller en annen levende organisme, og helhetsinntrykket man får når man ser på organismen. Hvis man sier at man kjenner igjen en art på habitus, identifiserer man arten ut fra helhetsinntrykket og ikke ut fra ett eller flere spesifikke kjennetegn.
Sosiologi
Innenfor sosiologien forbindes ordet habitus særlig med den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori om sosial klasse. Bourdieu la vekt på at mennesker blir formet av sitt oppvekstmiljø og at oppvekstmiljøet er ulikt for mennesker med ulik sosial bakgrunn. Gjennom oppveksten utvikler man en viss væremåte – en habitus – som gjerne avspeiler hvilken klassebakgrunn man har, og som i sin tur påvirker hvilken klasseposisjon man havner i senere i livet.
Mineralogi
Innenfor læren om mineraler har habitus å gjøre med formen på krystaller, se habitus (mineralogi).
Annen bruk av ordet
Det finnes ellers lang tradisjon for å bruke ordet habitus om personer, først i medisinsk forstand, om ytre, fysiske tilstand (den ytre, fysiske habitus), så om åndelige egenskaper, karakter.
I artikkelen Abydos (1869–1870), med reiseminner fra Egypt, brukte Henrik Ibsen uttrykket «... omskabe individernes hele åndelige habitus», som siden har vært vanlig både i norsk, dansk og svensk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.