Høyfrekvens er vanligvis brukt om frekvenser over det hørbare området, det vil si over ca 20 000 hertz.

Frekvensen til en tidsvarierende størrelse er ikke høy eller lav i absolutt forstand, men i enkelte tilfeller er det praktisk å grov-inndele signaler i enten lavfrekvente eller høyfrekvente.

I tradisjonelle (analoge) radiomottakere anses frekvenser under 20 000 Hz (de hørbare) som «lave» og alle andre, inkludert selve radiobølgene, betegnes som «høyfrekvente». En slik inndeling er praktisk, da kravene til komponenter og innbyrdes plassering vil være ulik for ulike frekvensområder (se høyfrekvensteknikk).

I elkraftteknikk brukes høyfrekvens ofte om alle frekvenser som er høyere enn frekvensen til vanlig teknisk vekselstrøm (50 Hz).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.