hønselammelse

Sykdommen arter seg noe forskjellig avhengig av dyrenes alder. Hos kylling angripes særlig nervesystemet, med halthet og lammelser til følge. Voksne dyr dør gjerne plutselig uten forutgående symptomer etter dannelse av svulster i buk- og brystorganer.

Sykdommen har påført hønseholdet store tap over hele verden siden den først opptrådte omkring 1900. I Norge har den vært påvist siden 1930-årene. Omkring 1960 begynte hønselammelse å opptre i en meget akutt, ondartet form. Dette gav støtet til en sterk forskningsinnsats for om mulig å bekjempe sykdommen.

I siste halvdel av 1960-årene lyktes det amerikanske og britiske forskere å isolere et herpesvirus som den primære årsaksfaktor. Dette muliggjorde produksjon av effektiv vaksine som nå langt på vei har brakt sykdommen under kontroll. Vaksinen ble i Norge tatt i bruk i 1976. Forskningen som førte frem til vaksinen, har på mange måter fått betydning som modell for kreft- og herpesvirusforskning i sin alminnelighet.

• høns
• herpesvirus