kraftfôr

Av fôrkorn er det hovedsakelig bygg og havre som dyrkes i Norge, og de utgjør hovedtyngden av de karbohydratrike kraftfôrslaga. Karbohydratrike kraftfôrslag som mais og durra blir importert i mindre mengder.

Eksempel på proteinrike kraftfôrslag er fiskemel, kjøttbeinmel, soyamel og rapsmel. I dag er det ikke tillatt å bruke verken kjøttbeinmel, fiskemel eller fiskeensilasje til drøvtyggere på grunn av faren for overføring av kugalskap (BSE = bovin spongiform encephalopati).

Soya og raps er oljefrø, og er de mest vanlig brukte proteinrike kraftfôrslaga i Norge. All soya og mesteparten av raps brukt som kraftfôr blir importert.

Kraftfôr omsettes i Norge vesentlig som kraftfôrblandinger. Med kraftfôrblanding forstår vi en blanding av to eller flere fôrmidler med hovedandel av kraftfôr. Formålet med kraftfôrblandingene er at de skal være tilpasset behovene av energi og næringsstoffer til de enkelte dyreslag og produksjoner.

Korn og kornprodukter utgjør den største andelen i de aller fleste kraftfôrblandingene til husdyr. Kornet må normalt suppleres med andre kraftfôrslag med høyere innhold av protein (proteinrike kraftfôrslag), energi (fettrike kraftfôrslag/fett-tilsetninger), mineraler og vitaminer for å dekke behovene for energi og næringsstoffer. Kraftfôrblandingene blir beriket med mineraler og vitaminer vanligvis ved å tilsette separate mineral- og vitaminblandinger.

Kraftfôrblandinger er som oftest eneste fôr til enmagede dyr som svin og fjørfe, og inneholder derfor det dyret har behov for av energi og næringsstoffer. Til drøvtyggere har kraftfôrblandinger to oppgaver; være et supplement for å utfylle mangler ved grovfôret og bidra til å øke det samla opptaket av energi og næringsstoffer.

Kraftforandelen i rasjonen til drøvtyggere varierer mye, og er styrt av produksjonen. Ved høy produksjon og stort behov for energi og næringsstoffer, som hos mjølkeku i topplaktasjon, er det vanlig at andelen av kraftfôr utgjør mer enn halvparten av rasjonen.

Kraftfôr og kraftfôrblandinger har høyt innhold av tørrstoff (minimum 85 prosent) og kan derfor lagres lenge uten å ødelegges.

I Norge hadde Statens Kornforretning etter lov av 1951 enerett til import og kjøp av innenlandsk kraftfôr. I 1995 ble importmonopolet opphevet, fordi det stred mot WTO-avtalen.

I 2001 ble det iverksatt ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt for norskprodusert korn med garanterte priser over jordbruksavtalen ble avviklet. Det ble innført en ordning med målpriser som fastsettes gjennom jordbruksavtalen og et kvotebasert importvern (kvoter med nedsatt toll).

• fôr
• grovfôr
• husdyrernæring