Hår eller trikomer hos planter er utvekster fra cellene i overhuden (epidermis). De kan finnes på rot, stengel, blad og blomsterdeler. Hår kan være én- eller flercellet, i siste tilfelle er de ofte sterkt forgrenet. Bygningen av hår står i forhold til den funksjon de har.

Dekkhår er døde én- eller flercellede hår som er luftfylte og derfor synes hvite. Hos stengler og blad finnes flere typer av dekkhår som tjener til å nedsette transpirasjonen fra plantens overflate. De kan være utformet som stjernehår, som er stjerneformet forgrenet og sitter fast med en stilkcelle (f.eks. hos lind) eller som skjoldhår, hvor grenene er sammenvokst til et skjold, f.eks. hos sølvblad og bladundersiden hos tindved. Når hår danner et tett dekke over hele bladflaten, dannes det et vindstille rom med relativt vannmettet luft under håret, og derved nedsettes transpirasjonen. På grunn av luften i håret vil også meget av lyset reflekteres, slik at bestrålingen blir mindre intens.

Kjertelhår består av en stilk og et hode; dette avsondrer et sekret, som kan være av forskjellig art, som harpiks, f.eks. hos knoppene av hestekastanje, gummi, balsam, eteriske oljer, f.eks. hos mange arter i kurvplantefamilien og leppeblomstfamilien. Nytten av disse kjertelhårene er ikke alltid klar. I enkelte tilfeller, som de harpiksdannende hårene hos knoppene, kan de oppfattes som beskyttelsesmiddel mot sterk fordamping. En egen slags kjertelhår finnes hos insektetende planter.

Også blomsten har sine hårdannelser. Den vakre fløyelsglansen på mange planters, f.eks. stemorsblomstens kronblad, skyldes således små kjegleformede utposninger fra overhudcellene. Blomstenes nektarier består av små kjertelhår, som utskiller en sukkerholdig løsning. På arrene er det lange hår som tjener til å oppfange og fastholde pollenkorn og bringe dem til å spire i den væsken som de avsondrer. Frø og frukter kan også være forsynt med hår som medvirker til at disse spres (vier, bomull). Frukter kan også ha krokbørster, det er stive, ofte kiselholdige hår som ender i en krummet spiss. Ved hjelp av disse kan fruktene, f.eks. av hundetunge, hefte seg fast ved forbigående dyr eller mennesker. Særlig kraftige hårdannelser kalles emergenser. De er anlagt under overhuden. Røttenes hårdannelser kalles rothår (se rot).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.