Håndskriftsaken betegner striden mellom Danmark og Island om eiendomsretten til islandske håndskrifter og diplomer fra middelalderen som var oppbevart i København. De fleste hørte til Arnamagnæanske Samling ved universitetet i København.

Håndskriftsaken vakte betydelig oppsikt og polemikk i pressen. Den ble reist alt i 1907, og noen arkivsaker ble da tilbakelevert, men først etter andre verdenskrig ble saken tatt opp for alvor i forbindelse med det endelige oppgjøret mellom de to statene. I Danmark var det stor stemning for å gi håndskriftene tilbake som en gave, men innen vitenskapskretser var det til dels kraftig motstand mot utlevering. Folketinget vedtok i 1965 som lov at utlevering skulle skje. Høyesterett godkjente i 1966 loven og fastslo i 1971 at erstatning ikke måtte ytes.

Utleveringen startet i 1971 og ble endelig avsluttet i 1997. Island opprettet i 1962 et eget håndskriftinstitutt for å ta vare på håndskriftene. Det er i alt overlevert 1666 håndskrifter fra den Arnamagnæanske Samling og 141 fra Det Kongelige Bibliotek.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg