håndskriftsaken

Håndskriftsaken betegner striden mellom Danmark og Island om eiendomsretten til de islandske håndskrifter og diplomer fra middelalderen som var oppbevart i København. De fleste hørte til Arnamagnæanske Samling ved universitetet i København.

Håndskriftsaken vakte betydelig oppsikt og polemikk i pressen. Den ble reist alt i 1907, og noen arkivsaker ble da tilbakelevert, men først etter andre verdenskrig ble saken tatt opp for alvor i forbindelse med det endelige oppgjør mellom de to statene. I Danmark var det stor stemning for å gi håndskriftene tilbake som en gave, men innen vitenskapskretser var det til dels kraftig motstand mot utlevering. Folketinget vedtok i 1965 som lov at utlevering skulle skje. Høyesterett godkjente i 1966 loven og fastslo i 1971 at erstatning ikke måtte ytes.

Utleveringen startet i 1971 og ble endelig avsluttet i 1997. Island opprettet i 1962 et eget håndskriftinstitutt for å ta vare på håndskriftene. Det er i alt overlevert 1666 håndskrifter fra den Arnamagnæanske Samling og 141 fra Det Kongelige Bibliotek.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg