Håndalfabet, system for staving av ord i luften, brukes i undervisningen av døve. Hver bokstav har sin fingerstilling. Håndalfabetet er meget gammelt og det finnes flere former av det, med bruk av én hånd eller begge. Det spanske eller enhåndede håndalfabet, som først ble brukt i døveundervisningen av Juan Pablo Bonet (ca. 1573–1633) omkring år 1600, er det mest utbredte, og har vært brukt og brukes til dels ennå i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og i USA, med enkelte mindre variasjoner i fingerstillingene. Et selvstendig enhåndet alfabet er det svenske, oppfunnet av Pär Aron Borg (1776–1839) i begynnelsen av 1800-tallet, som han innførte i portugisiske skoler under et opphold i Portugal 1823–28. Det brukes også i Finland. Forskjellig fra dette er det tohåndede britiske alfabet (British Sign Language Alphabet), som nesten bare brukes i britiske skoler, men som til gjengjeld, om enn i mer eller mindre endret skikkelse, er det som er best kjent i de fleste land.

Se også tegnspråk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.