Håndalfabet er et system for staving av ord i luften, som brukes i undervisningen av døve. Hver bokstav har sin fingerstilling.
Håndalfabetet er gammelt og det finnes flere former av det, med bruk av én hånd eller begge. Det spanske eller enhåndede håndalfabet, som først ble brukt i døveundervisningen av Juan Pablo Bonet (ca. 1573–1633) omkring år 1600, er det mest utbredte, og har vært brukt og brukes til dels ennå i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og i USA, med enkelte mindre variasjoner i fingerstillingene.
Et selvstendig enhåndet alfabet er det svenske, oppfunnet av Pär Aron Borg (1776–1839) i begynnelsen av 1800-tallet, som han innførte i portugisiske skoler under et opphold i Portugal 1823–1828. Det brukes også i Finland.
Forskjellig fra dette er det tohåndede britiske alfabet (British Sign Language Alphabet), som nesten bare brukes i britiske skoler, men som til gjengjeld er det som er best kjent i de fleste land, om enn med noen endringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.