Håbrann, bruskfiskart i håbrannfamilien. Meget kraftig og livlig fisk med tydelige sidekjøler på halen. Triangulære tenner med en tagg på hver side. Grå farge, vanlig lengde i Norge 2–3 m. Håbrannen føder 3–4 unger på ca. 75 cm hvert annet år. I senere del av fosterlivet nærer fostrene seg ved å spise opp en mengde ubefruktede egg. Lever pelagisk, sjelden dypere enn 150 m og jager særlig pelagisk fisk (sild, sei, makrell, sardiner), men også torsk, pigghå o.a.

Vid utbredelse, hele norskekysten, Nord-Atlanterhavet og Stillehavet, Middelhavet.

I Norge ble håbrannen før bare fisket under storsildfisket i ytre skjærgård, men siden 1925 har det utviklet seg et særlig fiske etter håbrann på Vestlandet, drevet av til dels store, spesialbygde kuttere som fisker med drivliner over vide havstrekninger. Den norske fangsten svinger en del og er for nedadgående, muligens på grunn av overbeskatning. Årlig gjennomsnittsfangst 1966–70 var 534 tonn; etter 1986 under 30 tonn.

Håbrannens kjøtt er rødlig, mørt, magert og velsmakende, minner om kalv; vel ansett i mange land, til dels som erstatning for den dyrere størjen (tunfisk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.