håbrann

Håbrann av . Falt i det fri

Håbrann er en bruskfiskart i håbrannfamilien. Den er en kraftig og livlig hai. Tidligere ble det drevet fiske etter håbrann i Norge, men i dag er arten fredet.

Faktaboks

Også kjent som
lyster
sildhai
sildstørje
håmerr
Lamna nasus

Beskrivelse

Håbrannen har tydelige utvekster på siden av haleroten (ofte kalt sidekjøler). Som det latinske navnet antyder (nasus betyr nese) har den en veldig prominent nese. De fem gjellespaltene er svært store. Håbrannen likner veldig på makrellhaien.

Fargen er stort sett grå/blågrå, mens buken er kremhvit. Den har også en hvit flekk på den første og største ryggfinnen. Den har et større antall rekker med tenner. Når en tann er slitt ned eller mistet kommer en ny en fram. Tennene er triangulære med en tydelig tagg på hver side.

Håbrannen blir ganske stor, vanlig lengde i Norge 2–3 m og 150-200 kilo. Dette er omtrent halvparten så stort som hvithaien.

Kroppstemperatur

Håbrannen og endel nært beslektede haier har gjennomgående en kroppstemperatur som er høyere enn vanntemperaturen. Dette er uvanlig for fisk. Spesielt er temperaturen forhøyet i svømmemuskulaturen, indre organer, hjernen og øynene. Dette gjør håbrannen til en effektiv jeger og svømmer også i kaldt vann.

Forplantning

Håbrannen har indre befruktning og føder vanligvis 3–4 unger på ca. 60-70 cm hvert annet år. Ungene lever tidlig i fosterlivet av plommemassen fra egget, men senere nærer fostrene seg ved å spise opp en mengde ubefruktede egg. Slike egg produseres av hunnen gjennom store deler av svangerskapet.

Paringen skjer senhøstes, og fødselen skjer vanligvis i april – mai, men det er stor variasjon.

Levevis

Håbrannen lever vanligvis pelagisk, sjelden dypere enn 150 m. Den jager særlig etter pelagisk fisk som sild, sei, makrell og sardiner, men også blekksprut, torsk, pigghå og annen fisk. Den kan bevege seg over store områder, og har en vid utbredelse langs hele norskekysten, Nord-Atlanterhavet, Stillehavet og Middelhavet.

Fangst og utnyttelse

I Norge ble håbrannen før fisket under storsildfisket i ytre skjærgård, men siden 1925 utviklet det seg et særlig fiske etter håbrann på Vestlandet, drevet av til dels store, spesialbygde kuttere som fisket med drivliner over vide havstrekninger. Årlig gjennomsnittsfangst i perioden 1966–70 var 534 tonn; etter 1986 under 30 tonn.

Bestanden av håbrann har gått sterkt ned, noe som har gjort at den ble plasser på den norske rødlisten i 2006, kategorisert som sårbar. Denne vurderingen ble opprettholdt i 2015. Håbrannen har vært fredet i Norge og EU siden 2010.

Håbrannens kjøtt er rødlig, mørt, magert og velsmakende, minner om kalv. Det vel ansett i mange land, til dels som erstatning for den dyrere makrellstørja.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Dyreriket Animalia
Klasse Bruskfisker Chondrichthyes
Underklasse Haier og skater Elasmobranchii
Orden Håbranner Lamniformes
Familie Lamnidae
Slekt Lamna
Art Håbrann Lamna nasus

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg