gåsemure

Gåsemure er en flerårig krypende urt i rosefamilien. Planta blir mellom fem til ti centimeter høy, har finnete blad og gule blomster. Rotsystemet består av lange, tynne birøtter og næringsrøtter. Næringsrøttene vokser i løpet av vekstsesongen ut til en lengde på mellom 10 til 12 centimeter og en tykkelse på mellom 4 til 7 millimeter. Næringsinnholdet i røttene går med til utvikling av lysskudd neste vår. Deretter dør de, men nye næringsrøtter dannes i løpet av sommeren. Gåsemure sprer seg med frø og med krypende, rotslående stengler.

Gåsemure er vanlig på tangvoller og havstrender og som ugress over hele landet, mest langs kysten. Planten kan være et brysomt ugress i eng og beite, til dels også i åker, særlig på myrlendt jord og på vannsyk fastmark, der stenglene lett kan slå rot. Gåsemure hemmes ved grøfting og kan bekjempes med radrensing og ved sprøyting med kjemiske ugressmidler, først og fremst slike som inneholder fenoksysyrer.

I vikingtiden ble næringsrøttene brukt til mat. De er rike på garvesyre og har vært brukt mot nyrestein, diaré og blødninger.

• rosefamilien
• mureslekta