Gyvel, planteslekt i erteblomstfamilien, 60 arter i Europa, Afrika og Asia. Trær og busker, oftest med trekoblede blad, og røde, gule eller hvite blomster i klaser. På grunn av de vakre blomstene blir flere Cytisus-arter og varieteter benyttet som prydbusker, særlig i fjellhager. De tidligste blomstrer i mai og de siste i september.

Vanlig gyvel eller sandgyvel, C. scoparius, er 0,5–2 m høy, med risformede, grønne kvister uten torner. Bladene er trekoblet, blomstene gule og belgene til slutt svarte. Vokser på sandmoer og heier og er vanlig i Danmark og England. I Norge er den forvillet, eller kanskje ekte viltvoksende enkelte steder på Sørlandet fra Grimstad og vestover til Stavanger. Stengelen brukes til produksjon av bastfibrer, gnister.

Blant de beste og mer hardføre prydbuskene kan nevnes gullgyvel, C. purgans, C. austriacus og krypgyvel, C. decumbens, alle med gule blomster, videre den noe mindre hardføre purpurgyvel, C. purpureus med purpurrøde blomster. Sandgyvel, med sterkt gule blomster, har flere varieteter. Vårgyvel, C. praecox, har gule, noe ubehagelig luktende, blomster. Den sistnevnte er mer hardfør og svært blomsterrik. I folkemedisinen har gyvel vært brukt som hjertestimulerende og urindrivende middel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.