gutta på skauen

Gutta på skauen er et begrep som først ble brukt om ungdommene som dro til skogs for å unndra seg NS-myndighetenes arbeidstjeneste, som man fryktet var en fordekt plan for mobilisering av unge nordmenn til tysk krigstjeneste. Etter krigen er imidlertid uttrykket blitt brukt nærmest som et synonym for Milorg og den norske motstandsbevegelsen.
Gutta på skauen
Av .
En mindre – men særlig godt motivert del – av ungdommene ble rekruttert til Milorgs såkalte celletjeneste. Fra høsten 1944 ble det opprettet en del leire for Milorg-folk flere steder i skog og fjell, hvor det ble gitt opplæring i sabotasje og bruk av våpen.
Milorg-leir
Av /NTB scanpix.

«Gutta på skauen» vender hjem, mai 1945.

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Gutta på skauen er et begrep som fra 1944 ble brukt om unge menn som dro til skogs for å unndra seg NS-myndighetenes påbud om registrering til arbeidstjeneste under andre verdenskrig. I dagene rundt frigjøringen og etter krigen har «gutta på skauen» i stor grad blitt brukt som et folkelig synonym for Milorg og generelt om den norske motstandsbevegelsen.

Boikott av NS-myndighetenes innkalling

Begrepet «gutta på skauen» oppstod sommeren 1944, og var opprinnelig myntet på noen tusen unge norske menn som var reist til skogs etter å ha unndratt seg påbudet fra de norske NS-myndighetene om oppmøte på de lokale arbeidskontorene for registrering til arbeidstjeneste. Den sivile hjemmefrontledelsen fryktet at innkallingen var del av en større fordekt plan for mobilisering av 75 000 unge nordmenn til tysk krigstjeneste. Hjemmefrontledelsen sendte derfor ut paroler til de registreringspliktige i de tre årsklassene 1921, 1922 og 1923 om å boikotte innkallingen.

Parolene om ikke å møte til registrering fikk en viss oppslutning i sentrale strøk av Østlandet. Det er anslått at nærmere 5000 av de registreringspliktige forlot sine hjem og søkte tilhold i skog og utmark for å unngå videre tvangstiltak fra NS-regimet. Lokale motstandsgrupper hjalp mange av de unge mennene med etablering av provisoriske teltleirer eller innkvartering i hytter og på avsidesliggende gårder. I påvente av videre flukthjelp til Sverige, der de fleste av ungdommene senere ble opptatt i polititroppene, ble det også organiserte lokale grupper som forsynte de rømte «AT-guttene» med mat og andre livsnødvendigheter.

Milorgs celletjeneste

En mindre – men særlig godt motivert del – av ungdommene ble rekruttert til Milorgs såkalte celletjeneste. Disse fortsatte sin tilværelse i hytter og tømmerkoier, hvor de sammen med andre Milorg-folk fikk våpentrening og tok imot nye våpenslipp fra allierte fly. Fra høsten 1944 og frem mot frigjøringen vokste denne cellevirksomheten til et omfang som omfattet nesten ti prosent av den totale mannskapsstyrken.

Da Milorg (også omtalt som Hjemmestyrkene) i dagene 7.–9. mai 1945 mobiliserte sine omkring 40 000 medlemmer, foregikk som oftest inntoget til byer og tettsteder fra omkringliggende skogsområder. «Gutta på skauen» fikk med dette et ganske annet innhold enn den opprinnelige betydningen, og uttrykket er i ettertid blitt stående som det mest utbredte og folkelige synonymet for Milorg og den militære motstandsbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tore Gjelsvik (1977): Hjemmefronten: Den sivile motstand under okkupasjonen 1940–45. Oslo. Cappelen.
  • Kraglund, Ivar og Moland, Arnfinn (1987): «Hjemmefront»: Bind 6 i Magne Skodvin (red.), Norge i krig. Oslo. Aschehoug.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg