Gurubevegelser, nyreligiøse retninger, gjerne med bakgrunn i indiske religioner som kjennetegnes ved at de har en åndelig veileder (guru) i yoga, som i Vesten kan presenteres på en forenklet måte.

Guruen nyter stor autoritet. Han omtales som hellig og æres ofte som Gud eller avatar av sine tilhengere. Guruen kan dele av sitt overskudd av god karma med disiplene sine eller overbringe den aktuelle metode til realisering av Selvet og gi dem deres mantra (meditasjonsord). Ofte finner man et esoterisk preg med hemmelig kunnskap kun for de innvidde. Den kanskje mest kjente folkelige guru i dagens India er Sathya Sai Baba. Mystikeren Ramakrishna og hans disippel Vivekananda la grunnlaget for guruismens misjon til Vesten på 1900-tallet.

En rekke gurubevegelser har fått innpass i Vesten, særlig siden 1960-årene. Noen har fått en slik utbredelse at man har måttet demokratisere guru-institusjonen ved å la et større antall særlig innviede personer overta guruens rolle og overbringe meditasjonsmetoden. I transcendental meditasjon skjer dette ved meditasjonslærere, i Divine Light Mission ved de såkalte mahatmaer. Mindre esoterisk preg har Hare Krishna-bevegelsen, Brahmakumari og Chinmoy.

De tantriske gurubevegelser utgjør en spesiell gruppe, der en mer eller mindre dogmatisk oppfatning av kroppens fysiologi – spesielt om de såkalte chakraer (sentre) langs ryggraden – danner basis for yogateknikken. Meditasjonsopplevelsene tolkes her ofte i seksuelle kategorier ut fra tanken om det mannlige og kvinnelige guddomsprinsipp i mennesket. Mest kjent er Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole, Osho-bevegelsen (se Osho Shree Rajneesh) og Ananda Marga.

Gurubevegelsene i Vesten var på topp i 1970-årene, mens yoga o.l. nå er mer integrert i alternativbevegelsen - uavhengig av guruer. De mest aktive gurubevegelsene i Norge har vært transcendental meditasjon, Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole, Hare Krishna-bevegelsen og Osho-bevegelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.