gullmoldvarper

Gullmoldvarper er en familie i ordenen afrikainsektetere. Det finnes 21 arter i 10 slekter, som alle lever i Afrika sør for Sahara. Dette er nokså små, tønneformede dyr tilpasset et liv under bakken. Mange arter har gyllen pels. I kroppsform ligner de på vår hjemlige moldvarp, men dette skyldes kun tilpasninger til samme levemåte (konvergent evolusjon) og ikke slektskap.

Faktaboks

også kjent som:

Familien Chrysochloridae

Gullmoldvarper er vanskelige å studere, og mange lever i vanskelig tilgjengelige områder. Familien oppstod antakelig for rundt 50 millioner år siden.

Taksonomien til gullmoldvarper er dårlig kjent, og det vil antakelig komme endringer og oppdages flere «nye» arter (enkelte arter ser ut til å være artskomplekser som kan inneholde flere arter). Noen arter er kun kjent fra noen få individer, enkelte sågar fra ett individ eller noen små skjelettdeler.

Beskrivelse

Alle gullmoldvarper er runde og tønneformede, med korte bein og ingen hale. Hodet er kileformet med kort snute og en solid nesebrusk. Øynene er svært tilbakedannede og ikke funksjonelle, de er dekket av hud og ikke synlige. Gullmoldvarper er derfor blinde. Det finnes ikke et ytre øre, og åpningen til øregangen er dekket av tett pels for å hindre at jord trenger inn.

Hos gullmoldvarper er forbindelsen mellom hyoid-knokkelen og kraniet svært spesiell og ulik alle andre pattedyr. Hyoid er tungebeinet, og hos gullmoldvarper er det forbeinet og kobler strupehodet til kraniet og underkjeven. Det er også koblet mot kammeret som inneholder øreknoklene ved hjelp av brusk. Muligens hjelper dette arrangementet tungen med å håndtere byttedyr, eller kanskje det bidrar til å oppfatte vibrasjoner i bakken.

Det indre øret hos gullmoldvarper er også enestående, med flere spesialiseringer som varierer mellom artene. Hos mange arter er knoklene i mellomøret svært store, spesielt stigbøylen som er koblet til trommehinnen. Dette er tilpasninger til å høre «gjennom knoklene» i motsetning til å høre lydbølger gjennom luft. Gullmoldvarper sanser vibrasjoner i bakken ved å lede dem gjennom knoklene til det indre øret. De fleste arter er helt eller nesten helt døve for lyder gjennom luften, men enkelte kan oppfatte begge typer lyder. De sistnevnte går antakelig oftere opp på bakken enn de andre. Under bakken har lyder gjennom luft liten nytte for gullmoldvarper.

Dette var også årsaken til at noen små beinfragmenter funnet i ei tårnugles gulpebolle i Somalia, kunne identifiseres som en helt ny art. Somaligullmoldvarpen, Huetia tytonis, er tilsynelatende aldri sett verken levende eller død, og ingen andre spor etter den er dokumentert.

Frambeina er kraftige og muskuløse med fire tær. I armene er det dessuten en ekstra knokkel. Tredje tå har lengst og kraftigst klo, denne kloen kan bli nesten to centimeter lang. Bakbeina er ikke like kraftige, de har fem tær med små klør. Mellom tærne på bakføttene er det hudfolder, som hjelper til med å skuffe vekk jord.

De ulike artene varierer mye i størrelse. Den minste arten, ørkengullmoldvarp Eremitalpa granti, blir inntil 9 cm lang og veier inntil 30 g. Den største arten, kjempegullmoldvarp Chrysospalax trevelyani, blir 24 cm lang og veier inntil 500 g. De fleste artene er mellom 10 og 13 cm lange og veier mellom 30 og 60 g. Hannen er noe større enn hunnen.

Pelsen er kort, tett og glatt og har et metallglinsende (iridiserende) skinn. Hos noen arter er pelsen gyllen, men de fleste er mørkere. Pelsfargen varier fra svart og brun til grå, oliven, bronse, gulkvit og kvit. Det metallglinsende skinnet kan være grønt, blått, fiolett eller gyllent. Det grønn-gylne skjæret har gitt familien dens navn Chrysochloridae (fra gresk). Det forårsakes av at dekkhårene er flate over en del av lengden og her besatt med flate og glatte skjell som reflekterer lyset. Spesielle lag i skjellet skaper fargen, som varierer mellom artene. Hvorfor de blinde gullmoldvarpene har slike dekkhår er et mysterium. Det er muligens bare et biprodukt av tilpasninger til et gravende levesett, eller kanskje de flate dekkhårene med glatte skjell bidrar til at dyret glir lettere gjennom sand og jord.

Levevis

Gullmoldvarper lever i et bredt utvalg av habitater, vegetasjonstyper og klima. De fleste artene lever i et subtropisk klima, flere i ørken og halvørken. Den enkelte art er derimot gjerne tilpasset et helt spesielt miljø, særlig når det gjelder typen av jord. Som beskrivelsen over viser, er gullmoldvarper ekstremt godt tilpasset et gravende levevis under bakken. De stiller derfor visse krav til substratet, som at det må være mulig å grave seg gjennom det. De trenger jord som lett smuldrer opp eller sand som de kan «svømme» gjennom. Mange arter trives også i hager, på golfbaner og i jordbruksland. De fleste arter har en temmelig begrenset utbredelse og kan ikke lett spre seg over uegnet habitat eller krysse fysiske barrierer (som ei elv). De minste artene lever i løs, sandet jord, mens de største artene lever i mer kompakt jord. Flere arter lever i sandørken, der de ikke kan lage permanente ganger fordi sanden raser sammen. De mer «svømmer» enn graver seg fram gjennom sanden.

Gullmoldvarper spiser virvelløse dyr, særlig meitemakk og insekter. De spiser også edderkopper, tusenbein og noen ganger små øgler. De fleste artene graver seg fram like under overflaten når de leter etter byttedyr. De kan oppfatte lavfrekvente vibrasjoner som byttedyr lager og peile seg inn på dem.

Ørkengullmoldvarpen løper gjerne på overflaten av Namibørkenen om natten. Med jevne mellomrom stikker den hodet i sanden for å «lytte» etter byttedyr. Når den oppdager et bytte – sandtermitter utgjør 95 prosent av føden – dykker den under sanden og «svømmer» fram til byttet. Mange arter ser ut til å være nattaktive, men flere kan også være aktive om dagen.

En fordel med å leve under bakken er et noenlunde konstant klima. To store ulemper er mangelen på oksygen og at det er svært energikrevende å grave seg framover. Aktiviteten avhenger også av temperaturen, de er ikke aktive i ekstreme temperaturer. De få artene som er studert kunne alle gå i dvale, og da kunne kroppstemperaturen synke ned til 6 °C. De brukte både daglig dvale og mer langvarig dvale. Enkelte arter er sågar kanskje ikke fullt ut likevarme, idet deres kroppstemperatur følger omtrentlig temperaturen i omgivelsene. Dette reduserer forbrenningen, oksygenbehovet og matbehovet, noe som gjør dem spesielt godt egnet til et liv med lite oksygen og lite mat.

Deres eneste forsvar mot fiender er å holde seg under bakken, men mange jakter og forflytter seg også oppå bakken. Derfor finner man ofte rester av gullmoldvarper i gulpeboller etter ugler, som jo er nattaktive. Mange andre rovdyr spiser også gullmoldvarper.

Gullmoldvarper har langsom formering. De får kun 1–3 unger i kullet, og de dier i hele 2–3 måneder.

Utbredelse og status

Alle arter i familien har en begrenset utbredelse som overlapper for kun få arter. Hele 18 av de 21 artene lever i det aller sørligste Afrika, kun tre lever lenger nord i Afrika. Blant de sistnevnte er Somaligullmoldvarpen. Én art regnes som kritisk truet (CR), fem arter er sterkt truet (EN) og fire arter er sårbare (VU).

Den største trusselen er habitatødeleggelse gjennom utbygginger, jordbruk og gruvedrift. Ukontrollerte branner er en trussel mot enkelte arter. Klimaendringer kan bidra til å gjøre mange av de tørre habitatene som gullmoldvarper lever i uegna. Gullmoldvarper som lever nær mennesker er utsatt for predasjon fra katter og hunder, og de blir drept av folk som ikke ønsker dem i sin hage.

Mye mer forskning er nødvendig for å avklare taksonomisk status, antall arter, deres forekomst og utbredelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Taylor, W.A., Mynhardt, S. & Maree, S. 2018. Family Chrysochloridae (golden moles). S. 180-203 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Girling, R. 2014. The hunt for the golden mole. All creatures great & small, and why they matter. Chatto & Windus, London.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg