Gullklausul, bestemmelse i kontrakt eller obligasjon om at betaling skal skje i gullmynt eller etter gullverdi. Det var tidligere vanlig å ta inn gullklausulen i statsobligasjoner og statsgaranterte obligasjoner. I Norge ble det omkring 1900 opptatt mange lån med gullklausul av staten og statsbankene.

Siden gullinnløsningen ble suspendert (se gullstandard), er betydningen av gullklausulen blitt aktuell og til dels avgjort av domstolene. Betaling i gull for obligasjonslån tatt opp før den første verdenskrig, ville jo bety et mange ganger større beløp enn pålydende. Sakenes utfall har vært forskjellig etter gullklausulens utforming og lovgivningen i de ulike land.

I Norge har lov fra 1923 bestemt at rettsgyldige forpliktelser i «kroner i gull» kan oppfylles ved betaling med Norges Banks sedler etter pålydende, når banken er fritatt for å innløse sedlene.

Hva angår forpliktelser i utenlandsk mynt, ble spørsmålet avgjort av Høyesterett 1937 til fordel for staten; saken gjaldt statens dollarobligasjoner. I 1955 anla den franske stat på vegne av franske obligasjonseiere sak mot Norge ved Den internasjonale domstol i Haag. Ved avgjørelse 1957 ble Norges påstand om avvisning tatt til følge, og obligasjonseierne anla sak ved norsk domstol. Ved dom i Høyesterett 1962 ble staten frifunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.