Gull i en hydrotermal kvartsgang, Bømlo, Hordaland. Foto: P. Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

P. Aas, Naturhistorisk Museum, UiO. begrenset

Gull er et edelmetall og finnes i naturen for det meste i gedigen form, ofte legert med sølv. Det opptrer også i noen grad i gullmineraler, de fleste er tellurider, hvorav calaveritt, AuTe2, er det viktigste.

Sjøvann inneholder ca. 10 mikrogram gull per tonn (10 ppb). Gull utgjør i gjennomsnitt 0,004 ppm (eller g/tonn) av jordskorpen, og er således et meget sjeldent grunnstoff. Konsentrasjoner på over 1–2 g/tonn regnes som økonomisk interessante. Gull opptrer i en rekke geologiske miljøer.

Hydrotermale kvartsganger er ofte anriket på gull. Slike forekomster er generelt små og smale, men er ofte rike på gull som sitter ujevnt fordelt. Likeså kan gullforekomster opptre langs store regionale skjærsoner (sprekkesoner) i forbindelse med fjellkjededannelse. I noen tilfeller opptrer det konsentrasjoner av gull i kismalmer. De fleste av forekomsttypene som er nevnt, kan klassifiseres som epigenetiske, dvs. gullet er avsatt lenge etter at den omgivende bergart ble dannet, fra varme saltholdige løsninger ved 250–350°C og på 8–12 km dyp i jordskorpen. Endelig kan gull på grunn av sin tyngde og uforanderlighet anrikes i alluviale forekomster (grus og sand, konglomerater) i form av små korn eller større klumper (nuggets). Jfr. seifer og placer.

De viktigste forekomster i Norge er i kvartsganger ved Eidsvoll, Bømlo, Svartdal i Telemark og Tosenfjorden i Bindal. Det er neppe utvunnet mer enn 500 kg gull fra slike kvartsganger. Fornyet interesse for gull førte til betydelige prospekteringsarbeider i Bindalsområdet i begynnelsen av 1980-årene.

I Tana-, Alta- og Reisavassdragene har det vært drevet gullvasking i liten målestokk. Den totale produksjonen har her neppe vært over 100 kg.

Allerede i gammel tid ble det utvunnet litt gull av såkalt gyldisk sølv fra Kongsberg. Den første sending gikk 1644 fra Kongsberg til København og ble der anvendt til pregning av de såkalte brilledukater.

Det har vært utvunnet noen få kilo gull i året ved raffinering av kismalmer. Ved Bidjovagge gruve ble det fra starten 1985 til nedleggelsen 1991 utvunnet ca. 6200 kg gull fra en malm som i gjennomsnitt inneholdt 11,5 kg kobber og 3,5 g gull per tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.