gulaks

Fra slåtteeng i Nannestad
Gulaks i veikanten langs Buvikveien, Søndre Sandøy, Hvaler.

Artikkelstart

Gulaks er en flerårig art i gressfamilien.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Anthoxanthum odoratum
Beskrevet av
Carl von Linné

Gulaks blir 10–50 centimeter høyt og har lysegrønne blad og kort, tett topp med enblomstrede småaks. Agnene er sylspisse, og i motsetning til andre gress har blomsten bare to pollenbærere. Planten inneholder kumarin, og når toppen gulner utpå sommeren, blir den meget velluktende.

Gulaks er en av de vanligste gressartene på enger og beitemark i Norge, hvor den vokser vilt. Gulaks er hjemmehørende i Europa og tempererte områder i Nord-Afrika og Asia.

Bruk

De aromatiske bladene har vært brukt til te, som kan lages både av friske og tørkede blad. Men først og fremst er gulaks et brennevinskrydder og brukes til å smaksette dram og likører. Tørket gulaks har også blitt brukt i potpurri og som smakstilsetning i tobakk.

Gulaks inneholder mye kumarin, som gir den behagelige lukten av nyslått høy, men kan være skadelig i store doser.

Historie

Gulaks er opprinnelig hjemmehørende i den gamle verden, men har blitt naturalisert også i Nord-Amerika. Planten sprer seg lett og regnes flere steder som et problem.

Innen folkemedisinen har gulaks blitt brukt mot blant annet kramper, revmatisme og søvnproblemer.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

gulaks
Anthoxanthum odoratum
Tidligere vitenskaplig navn
Anthoxanthum odoratum odoratum L. s.str., Anthoxanthum odoratum odoratum
Artsdatabanken-ID
99897
GBIF-ID
2705975

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg