Gudsfred, i middelalderen kirkens påbud om å holde fred på visse tider og steder, f.eks. på kirkens grunn og i faste- og adventstiden, og fra lørdag til mandag morgen. Første gudsfred kjennes fra ca. 1000 i Sør- og Midt-Frankrike. Gudsfred bidrog sterkt til å få slutt på adelsmenns sedvanerett til voldsbruk og å begrense retten til å utøve vold til den sentrale statsmakt.