Guaraní, betegnelse på et søramerikansk indiansk språk, en stammegruppe (dvs. politisk enhet) i det østlige Sør-Amerika og dessuten på bondebefolkningen (campesinos) i dagens Paraguay.

Den opprinnelige guaraníbefolkningen utgjorde neppe noen fasttømret stat, skjønt ordet nasjon ofte er brukt om den. Guaraní var fastboende hagebrukere som drev jakt, fiske og sanking ved siden av. Landsbyene bestod av 4 til 8 store hus som hvert rommet opptil 60 personer (slektslinjesegment). Landsbyene var befestet med palisader, og guaraní hadde tradisjon som krigere. De angrep til og med utkanten av inka-riket, og fikk med seg bytte av smykker og andre gjenstander av edelt metall.

Tidlig på 1600-tallet opprettet jesuittene reducciones (koloni-bosetninger) av guaraní-indianere langs Paraná-elven, og etter en stund hadde det vokst frem 30 store misjonsbyer som til sammen utgjorde det berømte «Jesuitt-Utopia». Mange av disse koloniene ble angrepet og ødelagt av slavejegere fra Brasil. Da jesuittene ble utvist fra de spanske og portugisiske besittelsene i 1767, falt de blomstrende byene sammen, og indianerne ble tatt til fange eller spredt.

De gjenlevende guaraní og etterkommere av dem som hadde blandet seg med de spanske nybyggerne, dannet etter hvert den blandingsbefolkningen som i dag utgjør bygdesamfunnene i Paraguay. Bare noen få guaraní har opprettholdt det tradisjonelle levesettet. Disse kalles gjerne cainguá og holder til ved Ypané-elven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.