grønnsisik

Grønnsisiken er tolv centimeter, det vil si på størrelse med en blåmeis. Begge kjønn er gjennomgående grønngule med svake lengdestriper, kinn og bryst er gule, mens buken er mer hvitaktig. Hannen har sterkere farger, svart hodehette og strupeflekk. Nebbet er svakt og tynt.

Den har karakteristiske lokkelyder, «tsily». Sangen er en flytende serie av kvitrende toner og triller og tilløp til herming.

Grønnsisiken spiser i stor grad frø, men tar også noe insekter i sommerhalvåret. Mengden av granfrø styrer valg av reirplassering og når hekkingen skal begynne. Frøproduksjonen til bjørk og or avgjør hvor overvintringen skjer.

Hunnen bygger reir av kvister, mose og gress høyt oppe på greinene i grantrær, og de 4–5 eggene er lyseblå med blekrøde flekker. Ungene klekkes etter tolv dagers rugetid, og de flyr ut av reiret etter to uker. Midt i hekkeperioden kan det hende at grønnsisiken trekker titalls mil nordover for å hekke én gang til. Det er ikke uvanlig at den har to kull.

Grønnsisiken hekker i store deler av Europa og deler av Asia. Den er vanlig i barskog i hele Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Fuglene kan farte omkring hundrevis av mil når de leter etter egnet reirplass. I Norge har grana god konglesetting med 3–4 års mellomrom, og da når også bestanden av grønnsisik sitt toppnivå. Følgelig kan bestanden, ifølge Norsk Ornitologisk Forening, variere mellom 150 000 og 500 000 par.

Grønsisiken er trekk- og streiffugl. Mange overvintrer i Norge, men de fleste trekker til den sørvestre del av Middelhavsområdet. Den opptrer gjerne i store, tette flokker.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om grønnsisik