grønnfink

Grønnfinken er 15 centimeter, på størrelse med en gråspurv. Den er grønngul og har et kjegleformet, kraftig nebb som kjennetegner frøspisere. Hunnen er mer grå enn grønngul, og er svakt streket på ryggen. Begge kjønn har gule vingebremmer (håndsvingfjær), og stjerten er gul innerst på hver side; begge karakterer er tydeligere hos hannen enn hos hunnen.

Sangen er en kort, monoton og karakteristisk snerring. Den minner om bjørkefinkens sang, men er ikke så hard i klangen og stiger mot slutten. Hannen kan også ha en stivvinget sangflukt i store sirkler over territoriet.

Voksne grønnfinker er vegetarianere året rundt, men ungene får gjerne litt insekter. Den er en svært vanlig gjest på fuglebrett og fôringsautomater med solsikkefrø.

Grønnfinken legger gjerne reiret i tette einerbusker eller større trær. Den legger 5–6 egg som ruges i 13–14 døgn. Ungene flyr ut etter to uker.

Grønnfinken hekker i hele Europa til nordvestlige Afrika og Vest-Asia. Den er mest tallrik i Sør-Norge, men hekker nå regelmessig helt nord til Sør-Varanger. Den trives best i åpent kulturpåvirket landskap med tette trær og busker.

Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til mellom 135 000 og 400 000 par. Siden midten av 2000-tallet er det registrert en nedgang i bestanden.

Grønnfinken er stand- og streiffugl, men en del trekker ut av landet om høsten.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om grønnfink