Grønnalger

Grønnalger. Enkelte steder kan grønnalgene dominere i fjærebeltet, som her på Bygdøy ved Oslofjorden.

Av /KF-arkiv ※.

Grønnalger er en stor og uensartet divisjon av alger. Det finnes mellom mellom 8000 og 10 000 arter. En del grønnalger består bare av en enkelt celle eller kolonier av like celler, mens noen er mer kompliserte og minner om blader eller landplanter. De fleste artene lever i ferskvann, på fuktig jord, på trestammer og lignende, men det er også arter som lever i saltvann eller brakkvann.

Faktaboks

Uttale

gr'ønnalger

Vitenskapelig navn
Chlorophyta
Beskrevet av
Heinrich Gottlieb Ludwig Reichenbach

Mange arter er encellete eller kolonidannende, og forsynt med to eller flere like flageller. Andre er ubevegelige, en- eller flercellede De flercellete kan bestå av enkle eller forgrenede cellerekker, være bladaktige eller mer komplisert bygget.

Grønnalger har vanligvis en gressgrønn farge som hos høyere planter, og cellene har tilsvarende kloroplaster som inneholder klorofyll a og klorofyll b, foruten ulike karotenoider, og med stivelse som fotosynteseprodukt. Moser og høyere planter har utviklet seg fra grønnalger beslektet med klassen kransalger.

Levevis

De fleste artene lever i ferskvann, på fuktig jord, på trestammer og fjell. Cirka ti prosent lever i saltvann eller brakkvann.

Ferskvann

I ferskvann forekommer mange encellete og kolonidannende grønnalger i plankton. Volvox danner selvbevegelige, kulerunde kolonier som kan bestå av flere tusen enkeltindivider. I bekker og pytter dominerer ofte trådformete individer (for eksempel arter av slektene Cladophora, Spirogyra, Oedogonium).

Fuktig jord og fjell

Rød snø
Rød snø
Av /Shutterstock.

Mange grønnalger vokser på fuktig jord og fjell og danner et grønt belegg. Noen terrestriske grønnalger kan danne røde pigmenter i cellene (hematokrom), særlig når de går over i en hviletilstand. Fenomenet rød snø, som ofte sees på snø og isbreer i fjellet, skyldes store forekomster av den encellete grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Beslektede alger, blant annet Haematococcus, kan gi rødfarge i pytter og på fuktig fjell. Fiolstein er en flercellet art som danner et rødbrunt belegg på stein og som avgir duft av fiol i fuktig vær.

Samliv med andre organismer

Enkelte encellete grønnalger lever i symbiose med andre organismer, for eksempel algekomponent i mange lav og i enkelte virvelløse ferskvannsdyr (zoochloreller).

Saltvann og brakkvann

Codium fragile

Codium fragile, pollpryd. Foto fra: Holmkær, NV-Jylland, Danmark

Vanlige grønnalger i sjøen langs kysten er havsalat, arter av tarmgrønske og grønndusk. I næringsrikt vann og i brakkvann kan slike grønnalger bli dominerende og være tegn på overgjødsling (eutrofi).

Pollpryd er en bemerkelsesverdig art som blir inntil 50 centimeter høy og består av forgrenede, inntil 1 centimeter tykke, runde grener med en svampaktig konsistens. Pollpryd er mer mosegrønn enn mange andre grønnalger, da de har spesielle, oransje karotenoider.

I varme havområder finnes mange grønnalger med forkalket cellevegg. Noen av disse er forbløffende lik fossile former, kjent helt tilbake til ordovicium for cirka 500 millioner år siden. Kransalger vokser på sandbunn og mudderbunn i brakkvann og ferskvann.

Formering

Formeringen skjer dels kjønnet, dels ukjønnet ved hjelp av svermesporer (zoosporer), som vanligvis har fire flageller, eller ved ubevegelige sporer (aplanosporer) eller datterkolonier.

Grønnalger

Grønnalger. Mange grønnalger har en komplisert livssyklus. Hos havsalat er det en veksling mellom sporeplanter (sporofytter) og kjønnsplanter (gametofytter) som er like av utseende (isomorfe).

Av /Store norske leksikon ※.

Kjønnet formering

Den kjønnete formeringen kan skje ved sammensmeltning av to bevegelige gameter som er like (isogami) eller ulike (anisogami), eller mellom en bevegelig hannlig gamet og en ubevegelig eggcelle (oogami).

I en særstilling står ordenen Zygnematales, som blant annet omfatter desmidiacéer, der den kjønnete formeringen skjer ved konjugasjon, noe som innebærer at det dannes en forbindelseskanal mellom to celler og sammensmeltning av celleinnholdet i de to celler til en zygote.

Generasjonsveksling

Hos noen grønnalger er det generasjonsveksling mellom diploide sporeplanter (sporofytter) og haploide kjønnsplanter (gametofytter).

Ukjønnet formering

Andre er haploide gjennom hele livsløpet, idet reduksjonsdeling (meiose) finner sted ved spiring av zygoten.

Bruk

Rødfargen til mange grønnalger er ofte astaxantin, derfor utføres det forsøk der røde grønnalger eller astaxantin isolert fra grønnalger brukes i fôr i akvakultur.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

grønnalger
Chlorophyta
Artsdatabanken-ID
1191
GBIF-ID
36

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg