Gråhegre som varmer seg i januarsola. Bygdøy, Oslo.
Gråhegre som varmer seg i januarsola. Bygdøy, Oslo.
Gråhegre som varmer seg i januarsola. Bygdøy, Oslo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Gråhegre i Stor-Elvdal 2022
Gråhegre langs Glomma i Stor-Elvdal kommune 2022
Gråhegre i Stor-Elvdal 2022
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråhegre er en fugleart i hegrefamilien som tidligere ble kalt bare hegre eller heire. Den er en forholdsvis stor og slank fugl, som kan observeres over hele Norge. Gråhegrene observeres gjerne i våtmarker, samt langs elver og bekker, men sees også langs kysten. Arten hekker i kolonier, og reirene legges som regel i store trær.

Faktaboks

Også kjent som
Latin: . Hegre, heire, fiskeheire. Engelsk: grey heron, gray heron
Vitenskapelig navn
Ardea cinerea
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Gråhegre
Voksen gråhegre og ungfugl (øverst). Ungfuglen har en jevnt grå fjærdrakt og mangler den svarte stripen på hodet.
Gråhegre
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråhegra har svært lang hals, lange ben og langt, spisst nebb. Den er omtrent én meter høy når den sitter på bakken, og veier 1–2 kilo. Voksne gråhegrer har hvitt hode og hals med en kraftig svart stripe fra øyet og bakover til den svarte, hengende nakketoppen. Oversiden er gråblå, brystet og buken hvite med svarte striper. Ungfuglen er jevnt grå og mangler den svarte stripen på hodet.

De brede vingene har en langsom slagtakt, og gråhegrene flyr med hode og hals trukket tilbake i S-form. Gråhegrene kan minne om traner i flukten, men tranene har som regel halsen strukket rett frem. Bena er lange og guloransje på voksne fugler, grønnblå på ungfugler.

Gråhegra høres ofte på kveldstid med et gjennomtrengende hest «ka-kraaah» eller «frarnk». Fuglene søker som regel næring alene, men samles gjerne i flokker på øyer og skjær for overnatting.

Forplantning og alder

Gråhegrene hekker som regel i kolonier i trær, enten løvtrær eller bartrær. Iblant plasseres koloniene i fjellsider, og mer sjeldent på bakken på mindre øyer. Koloniene kan være fra noen få par opptil flere hundre par. I Norge er det mest vanlig med kolonier på 10–50 par.

Fuglene lager store kvistreir og legger som regel 3–7 egg som ruges i 23–27 dager, og ungene kan fly etter 42–55 dager. I Norge legger gråhegrene egg fra slutten av mars til midten av mai, noe som vil si at de første ungene kan fly fra litt ut i juni. Ofte har fuglene tilhold i koloniene langt utover sommeren, og det er også vanlig at enkelte par har sene kull. Dette er trolig fugler som har mistet eggene på første forsøk, men fra utlandet er det også kjent at noen par kan legge to kull i enkelte hekkesesonger.

Dødeligheten for ungfuglene er svært høy første vinter; bare omtrent tredjeparten av ungene overlever til ett års alder. Gråhegrene kan bli svært gamle, og Norges eldste kjente fugl ble funnet død 24 år etter merking som unge. Verdens eldste kjente gråhegre var ringmerket i Danmark og ble funnet død over 37 år gammel.

Næring

Gråhegre

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gråhegra vader ofte på grunt vann på næringsjakt. De viktigste næringsemnene i Norge er fisk, men gråhegrene spiser også frosk og andre amfibier, mindre pattedyr, reptiler og i mindre grad andre fugler. Enkelte individer tar en del fugleunger, og også ulike krepsdyr og bløtdyr blir spist i perioder.

Utbredelse og vandringer

I Norge hekker gråhegrene stort sett langs hele kysten, samt mer lokalt i innlandet. I Finnmark er det bare kjent tre hekkelokaliteter frem til 2020, i Lebesby, ved Alta og ved Sandland i Loppa. I Troms hekker det gråhegrer ved omtrent ti lokaliteter, og sørover er hekkebestanden forholdsvis jevnt utbredt.

Globalt finnes vår art av gråhegre i Afrika, Asia og Europa, og den er oppdelt i fire underarter. Gråhegrene er partielle trekkfugler, og enkelte gamle fugler overvintrer nær hekkeplassene. De fleste individene sprer seg ut over store områder etter hekkesesongen, og de fleste er funnet på De britiske øyer. Enkelte overvintrer på kontinentet, og de sørligste ringmerkingsgjenfunnene fra Norge er gjort i Spania og Portugal, inkludert to funn på Asorene. Svenske gråhegrer er funnet helt sør til Kapp Verde og Burkina Faso. Gråhegra mangler i Nord-Amerika, men her finner vi den forholdsvis like arten herodiashegre.

Bestandsutvikling

Ardea cinerea

Gråhegre, Ardea cinerea. Foto fra: Gudenå v. Randers

Det finnes ingen nyere data som beskriver bestandsutviklingen hos gråhegre i Norge. Bestanden nasjonalt ble beregnet til å være mellom 5000 og 10 000 par i 1994, og det samme intervallet brukes i det siste bestandsanslaget fra 2015. Gråhegre er en art som går kraftig ned i bestand etter spesielt kalde vintre, da fødesøksområdene gjerne fryser igjen. I Europa gikk bestandene av gråhegre kraftig tilbake etter andre verdenskrig på grunn av jakt, men etter fredning i de fleste land er nå hekkebestandene regnet å være i oppgang frem til i dag. Nyeste europeiske bestandsanslag fra 2005 er på mellom 150 000 og 180 000 hekkende par.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Martínez-Vilalta, Albert, Anna Motis og Guy M. Kirwan (2020). Gray Heron (Ardea cinerea), version 1.0 in Birds of the World (Joseph del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal, David A. Christie og Eduardo de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.graher1.01

Faktaboks

gråhegre
Ardea cinerea
Tidligere vitenskapelig navn
Ardea cinerea cinerea
Artsdatabanken-ID
3559
GBIF-ID
9797180

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg