gruppesøksmål

Gruppesøksmål, betegnelse på en egen prosessform for behandling av sivile saker. Den kjennetegnes ved at det er en gruppe som utgjør parten på den ene siden av tvisten, enten som saksøker eller saksøkt. Gruppedeltakernes plikter og rettigheter i søksmålet ivaretas av grupperepresentanten. Gruppesøksmål legger til rette for at det kan treffes en dom som er rettskraftig (dvs. bindende) for alle deltakerne i gruppen. Loven oppstiller ingen øvre grense for hvor mange deltakere det kan være i gruppen. Loven oppstiller heller ingen bestemt nedre grense for hvor liten gruppen kan være, men det gjelder et vilkår om at gruppeprosess må være den beste behandlingsmåten. Ettersom reglene er mer kompliserte enn reglene for allmennprosess, vil ikke gruppeprosess være mest egnet med mindre det er tale om en gruppe av en viss størrelse.

Det skilles mellom gruppesøksmål etter påmeldingsalternativet ("opt in") og utmeldingsalternativet ("opt out"). I det siste tilfellet blir dommen bindende for alle som omfattes av beskrivelsen av gruppen og som ikke aktivt har meldt seg ut av gruppen. Gruppen kan for eksempel bestå av "kjøpere av produkt x i perioden fra y til z". Gruppesøksmål etter utmeldingsalternativet kan bare tillates av retten når kravene fra hver av gruppedeltakerne enkeltvis gjelder så små verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes fremmet ved individuelle søksmål.

De norske reglene om gruppesøksmål ble innført ved tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 og trådte i kraft fra 1. januar 2008. Reglene er inspirert av utenlandske ordninger med "class actions", herunder bl.a. regler om grupprättegång som ble innført i Sverige fra 2002. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom regelutforming i Norge og det man ser for eksempel i USA eller i Sverige.