grunnhøvel

En grunnhøvel, sett ovenfra. Høveljernet er festet i bakveggen med en klemme. Det kan reguleres i høyden.
En prinsippskisse som viser en svalehale-sammenføyning. Grunnhøvelen tar ut gradsporet.
Av .

En grunnhøvel er en spesialhøvel som brukes til å ta bort trevirke mellom to sagspor som er laget med gradsaga. Først fjernet man det grøvste med et stemjern, deretter finpusset man bunnen med grunnhøvelen.

Faktaboks

Etymologi

fra tysk Grundhobel, 'bunnhøvel'

Også kjent som

ringhøvel eller hakhøvel

Høvelen ble brukt når for eksempel hyller og skillevegger skulle felles inn i skap og bokhyller. Ofte ble det da benyttet en sammenføyning som ble kalt svalehale. Man fikk da bruk for både gradhøvel (til å høvle kanten på stykket som skulle felles inn), gradsag og grunnhøvel.

Form og konstruksjon

Grunnhøvelen har en spesiell form, idet stokken er formet som en hul halvsirkel med håndtak på begge sider. I bakveggen i det hule rommet er høveljernet festet med en klemme som låses med en vingemutter på baksiden. Jernet danner en rett vinkel. Den vannrette delen, som peker forover, er slipt på oversiden. Til høvelen hadde man gjerne flere jern med ulik bredde. Man kunne da velge jern etter bredden på utsparingen. Jernet kunne også reguleres i høyden etter hvor dypt man ville høvle.

Mye tyder på at høvelen har kommet til oss fra Tyskland, der den kalles Grundhobel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gjerdi, Trond (1984). Snekker. Universitetsforlaget.
  • Norman, G.A. (1954). Høvelens historie. Lillehammer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg