grohemmende maling

Artikkelstart

Grohemmende maling er maling som brukes under vannlinjen på båter og marine installasjoner for å hindre at de blir begrodd med grønnalger, rur, og andre marine organismer. I forbindelse med båter brukes også betegnelsen bunnstoff.

Faktaboks

Etymologi
engelsk antifouling paint
Også kjent som

bunnstoff

På skipsskrog gis stålplatene først en grunning (shop primer). Platene behandles deretter med en korrosjonshemmende maling (anticorrosive). Som yttersjikt påføres deretter den grohemmende malingen. Det finnes en rekke ulike typer grohemmende maling, som kan klassifiseres i henhold til virkemåte.

Selvpolerende maling

Selvpolerende maling benytter at noen polymere gradvis degraderer i sjøvann og dermed slipper ut biocider som kobberpyrition og sinkpyrition.

Selvpolerende skipsmaling baserer seg gjerne på hydrofobe akryl-baserte polymerer der vannet ikke trenger særlig inn i selve polymeren. Imidlertid kan polymeren gradvis brytes ned via hydrolyse i sjøvann, slik at et tynt lag på overflaten lett kan fjernes av kreftene som påvirker det mens båten farer gjennom vannet, samtidig som biocider slippes løs. På denne måten polerer skipet sin egen overflate under fart.

Kopolymere av metakrylat og metylmetakrylat som inneholdt tributyltinn-grupper (TBT), samt kobber(I)-oksid for ekstra grohemmende effekt, var en svært mye brukt og effektiv selvpolerende skipsmaling helt til TBT av miljøhensyn ble forbudt på skip i 2008. Det har lenge vært kjent at kobberioner, Cu2+, er giftige for mange marine organismer. Til tross for at skipsmaling som inneholder kobberoksid og andre kobberforbindelser kan bidra til utslipp til vann, er disse vanligvis antatt å være mye mindre enn utslippene fra naturlige kilder. Kobber er et viktig element for dyre- og planteliv og akkumuleres i relativt beskjeden grad i organismer, og derfor er kobberforbindelser fortsatt brukt i grohemmende skipsmaling. Imidlertid har studier påvist skade på marine organismer ved store konsentrasjoner av kobberioner, noe som har ført til en bekymring for opphopning av kobberforbindelser for eksempel i havneområder. Noen land og regioner har innført ekstra restriksjoner på hvor store konsentrasjoner som er tillatt.

Etter forbudet mot TBT i 2008 har man i økende grad tatt i bruk selvpolerende maling som inneholder kobberpyrition og sinkpyrition som biocid. En typisk moderne selvpolerende maling kan bestå av sinkakrylat, kobberpyrition og kobberoksid, der kobber utgjør over 50 prosent av vekten. Helt ny behandling med grohemmende maling må som regel foretas etter ett til tre år.

Antiadherende maling

Antiadherende maling er maling som består av polymerer som gir minst mulig adhesjon av marine mekanismer uten bruk av biocider. Det har vist seg at fluor-modifiserte silikoner kan brukes i relative tykke malinglag (opptil 0.5 millimeter tykke) som forsinker adhesjon av marine organismer. Alger og lignede har likevel vist seg å feste seg til slik maling over tid, som gjør at skipet må holde relativt stor fart eller utsettes for regelmessig høytrykksspyling for at de skal løsne.

Mange biologiske organismene kan ikke holde seg fast i skip som beveger seg i hastigheter over noen få knop, og det er derfor antatt å være lettere å beskytte skip som beveger seg hurtig enn de som beveger seg sakte og ligger lenge til kai. Et problem med antiadherende maling er at den er relativt elastisk og kan ta skade ved mekaniske påkjenninger. Biter av maling som løsner kan bidra til fluorinert mikroplast.

Strukturmaling

Strukturmaling baserer seg på svært små fibre eller strukturer som stikker ut av malingen og dermed hindrer marine organismer å sette seg på undervannsskroget mens skipet er i fart. Man har tatt i bruk både glassflak, glassfiber og akrylater, epoksy og polyester-basert maling for å danne lag som motstår slitasje og marine organismer uten bruk av biocider. Denne typen maling har tradisjonelt ikke har vært like effektiv på skip som ligger til kai eller holder lav fart.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg