Groe er marine organismer som vokser på et fartøys skrog under vannlinjen.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt gróa
Også kjent som

begroing

Marint liv som alger, rørormer, mosdyr, hydroider og liknende fester seg til skroget i utviklingsstadiet og gror så lenge de mottar næring og tilstrekkelig mengde sollys avhengig av art. Temperatur og sammensetning i vann avgjør også begroingen. Rørormer, kalt rur, og blåskjell utvikler seg til en hard masse. I Sør-Norge er groen mest aktiv i vårmånedene og ut på tidlig sommer.

Problematikken med groe handler først og fremst om økt motstand i vannet på grunn av biomassen, i tillegg kan organismene på fraktskip flyttes over lange avstander og invadere et nytt økosystem. Vanninntak, propeller, ror og liknende kan ta noe skade av begroingen.

Groe bekjempes ved å påføre bunnstoff (grohemmende maling) på skroget som begrenser veksten. I tillegg vil hastigheter over to knop stoppe organismene fra å gro videre. Ved en viss hastighet, som regel i plan, vil vekstene begynne å løsne fra skroget. For båter i sjøvann har det en viss effekt å føre fartøyet opp i brakkvann eller ferskvann som i elver, innsjøer og enkelte fjorder. Sammensetningen i vannet vil føre til at noen av organismene dør ut.

Normalt tas båter på land en gang i året for å fjerne begroing som har satt seg, og nytt bunnstoff påføres sammen med annet vedlikehold. På større skip brukes egne scrubbere som er roboter langs skroget som børster opp og suger til seg organismene. Båter og skip kan ligge i flere år med groe, men dette går på bekostning av effektivitet i vannet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg