Grisling er ein bakemetode som tidlegare blei brukt ved steiking av brød. Når brødet var ferdig heva, blei det snitta med fem–seks snitt i overflata og skyvd på lange trefjøler, kalla grisler eller skyvestakar, over sterk varme til det blei danna ei hinne på overflata. Deretter blei brødet teke ut og snudd, gitt tre snitt i botnen og skyvd inn på nytt. Grislene blei strødde med «bøkemjøl» (fin sagflis) for at brødet ikkje skulle setje seg fast.

Faktaboks

Etymologi

uvisst opphav

Etter denne behandlinga var det lettare å handtere brøda, og dei blei då skyvde i lange rader og steikte ferdig, ofte i ein annan og større omn.

Grisla brød får ei spesielt jamn og sprø skorpe. Snitta gjer at skorpa ikkje sprekk under steiking.

I dag bruker dei fleste bakarar moderne omnar med damp, noko som gir ein heilt annan steikjeprosess.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar (1)

skreiv Morten Hjorth-Johansen

Grisling av brød var forbudt under okkupasjonen (vet ikke hvorfor)

https://www.nb.no/items/8c78da27f9a874f1c6d24dd6700d47b5?page=125&searchText=%22Forbudet%20mot%20salg%20av%20nybakt%20br%C3%B8d%22&fbclid=IwAR0a6ncRXb1LZ71aBCBmk7zJQHQCGKwdXs-VTBtSQh--vTWHhUKE-ClXKY8

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg