Gripedyrstil og gripedyrmotivet er karakteristisk for vikingtidens tidlige dyrestiler. Gripedyrsmotivet blir introdusert i Skandinavia på slutten av 700-tallet og er karakteristisk for oseberg- og borrestil i perioden 800-950 e.Kr. Gripedyrsmotivet representerer et brudd med den forutgående dyrestilen som domineres av skjematiske, fuglelignende figurer og bånddyr i profil.

Detaljene i fremstillingene av gripedyret varierer. Hodet kan ha katteaktige trekk, men det kan også være menneskelignende eller ubestemmelig. Ambivalensen mellom dyr og menneske er karakteristisk for jernalderens dyrestiler og kobles ofte til førkristne religiøse forestillinger.

Gripedyrenes kropper er organisk utformet, fremstilt i kraftig relieff og ofte i forvridde stillinger slik at dyrene griper over hverandres lemmer. I den første fasen ligger dyrene ved siden av hverandre og griper om hverandres kropper og ben, så de danner et flatedekkende mønster. Gripedyrene på Osebergskipets stavner er representanter for den tidlige stilfasen. Motivet endres på midten av 800-tallet til fortrinnsvis å fremstille enkeltstående gripedyr med symmetriske kropper.  Det siste er karakteristisk for borrestilens dyrefremstillinger.

Opprinnelsen til det nordiske gripedyret har vært mye diskutert, og det finnes mulige forbilder både i det østlige middelhavsområdet, i frankisk, italiensk og bysantinsk dekortradisjon og i angelsaksisk kunst. Gripedyret er blant annet representert på Lindauevangeliets omslaget, trolig er fremstilt i nærheten av Salzburg i perioden 750-800 e.Kr. Den eldste kjente, utviklede gripedyrsornamentikken i Norden finner vi på et metallbeslag fra en grav på Gotland, som dateres til sent 700-tall.

David M. Wilson and Ole Klindt-Jensen (1980). Viking art. Minneapolis : University of Minnesota Press. 

Lotte Hedeager (1999) Skygger av en annen virkelighet. Oslo, Pax forlag A/S.

Signe Horn Fuglesang (red.) (1997). Bilder og bilders bruk i vikingtid og middelalder. Oslo : Norges forskningsråd.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.