Gravøl var et gjestebud som i gammel tid i Norge gjerne ble holdt sjuende dag etter dødsfallet og derfor kalles sjaund (av norrønt sjau, 'sju'). Til gravøl måtte alltid grannelaget bli innbudt, og det ble sett som en plikt å møte frem.
Faktaboks
- Også kjent som
-
sjaund
Gravøl skulle likesom andre gravferdsriter føre den døde trygt over til de dødes verden og dessuten hindre vedkommende i å gå igjen. Gravølet var ikke egentlig noen sørgefest; det var tvert imot meningen at man skulle være lystig og glad, for at avdøde skulle få bedre ro og hvile.
Gravølet var forbundet med arveølet, hvor den avdøde odelsmanns arving høytidelig overtok styret av ættegården. I enkelte norske distrikter, blant annet Ottadalen, brukes uttrykket gravøl fortsatt om begravelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.