Taphozous mauritianus
Ei gravflaggermus henger i skjul høyt oppe i et baobab-tre i Kenya.
Taphozous mauritianus

Slireflaggermus er en familie i ordenen flaggermus. Det finnes 54 arter i 13 slekter. De ulike slektene varierer i utseende og egenskaper. Mange arter har veldig lange vinger og er raske flygere, og de jakter på flygende insekter i det frie luftrom. Flere amerikanske arter har en lomme med kjertler der feromoner blir lagret.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Emballonuridae

Beskrivelse

Slireflaggermus varierer i størrelse fra små til relativt store arter, de veier 5–105 gram. Kroppslengden er 3,7–10 cm og halelengden 0,6–3 cm. Snuten er glatt og uten hudfolder.

Navnet kommer av at halen ligger inni en slire i halehuden og stikker ut på oversiden av denne huden. Når dyret flyr kan halehuden derfor strekkes ut ved å strekke på bakbeina, fordi slira glir langs halen. Dette gir bedre manøvreringsevne.

Mange, men ikke alle, arter har en lomme innerst på vingen, mot skulderen, som er større hos hannen enn hos hunnen. Dette er en kjertel som åpnes mot oversiden av vingen og som avgir en sterk lukt. Sekreter fra andre steder på kroppen, urin og spytt blandes muligens sammen i denne lommen. Hannen hos arten Saccopteryx bilineata flyr rundt hunnen og slår med vingene slik at duften sprer seg mot henne. Han "synger" også for å tiltrekke hunner.

Vingene er så lange at de i kvile må brettes en ekstra gang sammenlignet med andre flaggermus. Pelsfargen varierer, men er gjerne grå med striper eller flekker, noe som bidrar til å kamuflere dyret. De fire artene i slekten Diclidurus er kvite eller gråkvite med rosa vinger, ører og ansikt, de kalles derfor "spøkelsesflaggermus".

Levevis

Rhynchonycteris naso
"Snabelflaggermus" danner små grupper som henger åpent, som her på en trestamme i Costa Rica
Rhynchonycteris naso

Slireflaggermus lever av insekter, og i liten grad av frukt. Med tanke på de lange vingene, flyr de antakelig ganske høyt og raskt. Om dagen holder de til på mange ulike steder; i huler, bergsprekker, trær og menneskelagde konstruksjoner. Det er kvikke dyr og flinke klatrere som ofte er helt våkne også om dagen. Noen samler seg i store kolonier, mens andre lever i små grupper. Atter andre arter lever alene. Slireflaggermus jakter med ekkolokalisering, men kan også bruke synet.

Utbredelse og status

Slireflaggermus lever i tropiske og subtropiske strøk i både den nye og gamle verden; Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Karibia, Afrika, Australia og Oceania, samt over store deler av det sørlige Asia. Ifølge Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) er seks av artene trua av utryddelse, og er klassifisert som: en kritisk truet (CR), to sterkt truet (EN), og tre sårbare (VU).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
  • Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.

Faktaboks

slireflaggermus
Emballonuridae
GBIF-ID
9615

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg