Grappa

Grappa lages av pressrester fra vinproduksjon. En del grappa er produsert på en enkelt druesort, og det er også grappa som fatmodnes.

Grappa
Av .

Grappa er et italiensk brennevin som tradisjonelt fremstilles ved destillasjon av presserester (drueskall, kjerner og stilker) etter vinproduksjonen. Grappa av denne typen har en karakteristisk lukt og smak og tilsvarer i hovedsak fransk marc.

Faktaboks

Uttale
grˈappa

Det produseres også «endrue-grappa» der en ofte lar det være igjen mer av fruktkjøttet etter vinpressingen. Dette gir en mer elegant grappa der en tydelig merker hvilken druesort som er brukt. Blant produsentene av denne typen grappa finnes blant andre Jacopo Poli og Nonino.

Det finnes også grappavarianter som er fatmodnete. I Uruguay produseres det en variant som kalles grappamiel som er tilsatt honning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars W. Eide

Grappa, unik italiensk brennevin som fremstilles av presserester (drueskal, druekjøtt, kjerner og stilker, også kalt pomace) fra vinproduksjonen. En italiensk vinbonde med respekt for seg selv, verdsetter alle "delene" av druene likt. Første pressingen går til vinproduksjonen (som nevnt over). Restene eller mosten (pomace) blir satt til gjæring. Ved endt gjæring blir massen destillert langsomt (artigianale) og destillatet kalles Grappa (navnet kommer fra Bassano del Grappa, hvor den opprinnelig ble laget). Druekjernene blir til druekjerneolje og druekjøttet går til dyrefôr. Grappa har blitt laget siden middelalderen, opprinnelig en rå drikk av lav kvalitet, men dette endret seg i 1960årene, mye takket være bestrebelsene og pågangsmot til en italiensk kvinne, Giannola Nonino, og hennes destilleri. I dag er Grappa på høyde med de beste destillatene som Cognac, Armagnac, Whisky, Vodka og Akevitt. I motsetning til de fleste andre, blir hovedmengden lagret på flaske med 40-45% alkohol i 6 måneder før den kommer ut på salg. Bare en liten del blir fatlagret, mye på grunn at italienerne ikke vil ødelegge den fordøyelsesfremmende effekten de mener den har.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg