Grankonglevikler, småsommerfuglart i familien viklere. Brunspraglet med vingespenn på 10–15 mm. Dens gulhvite, 6–8 mm lange larve lever skjult inne i konglen. Først eter den frøanleggene, men gnager seg senere inn i konglemargen. Vanligvis kan man ikke se utenpå en kongle at den er angrepet av grankongleviklere. Enkelte år kan man finne opptil 10–20 larver i en kongle, og alle frøanleggene er da skadd.

Sommerfuglen flyr mens granen blomstrer, og legger egg i blomstene. Eggleggingsapparatet kan skyves ut etter samme prinsipp som en langkikkert og stikkes inn mellom skjellene, hvor eggene legges. I slutten av juli er larven utvokst, men den overvintrer i konglemargen i en dvaletilstand (diapause). Diapausen kan være kortvarig, slik at forpupping og klekking finner sted neste vår, men den kan også vare i 1½ eller 2½ år. Ved hjelp av diapausen har grankonglevikleren og flere andre kongleinsekter utviklet en mekanisme som gjør det mulig for dem å overleve i de årene det ikke finnes grankongler. Uten diapausen ville de gå til grunne fordi de bare kan leve i unge kongler. Grankonglevikleren er utbredt over hele Norge der det vokser gran, men er særlig vanlig i fjellskogen på Østlandet og i Trøndelag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.