Grankonglevikler, småsommerfuglart i familien viklere. Brunspraglet med vingespenn på 10–15 mm. Dens gulhvite, 6–8 mm lange larve lever skjult inne i konglen. Først eter den frøanleggene, men gnager seg senere inn i konglemargen. Vanligvis kan man ikke se utenpå en kongle at den er angrepet av grankongleviklere. Enkelte år kan man finne opptil 10–20 larver i en kongle, og alle frøanleggene er da skadd.

Sommerfuglen flyr mens granen blomstrer, og legger egg i blomstene. Eggleggingsapparatet kan skyves ut etter samme prinsipp som en langkikkert og stikkes inn mellom skjellene, hvor eggene legges. I slutten av juli er larven utvokst, men den overvintrer i konglemargen i en dvaletilstand (diapause). Diapausen kan være kortvarig, slik at forpupping og klekking finner sted neste vår, men den kan også vare i 1½ eller 2½ år. Ved hjelp av diapausen har grankonglevikleren og flere andre kongleinsekter utviklet en mekanisme som gjør det mulig for dem å overleve i de årene det ikke finnes grankongler. Uten diapausen ville de gå til grunne fordi de bare kan leve i unge kongler. Grankonglevikleren er utbredt over hele Norge der det vokser gran, men er særlig vanlig i fjellskogen på Østlandet og i Trøndelag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.