Kunstig grafitt, elektrografitt eller Acheson-grafitt (etter oppfinneren E. G. Acheson) fremstilles mest ved oppvarming av petrolkoks, se grafittisering.

Kunstig grafitt brukes til elektroder i lysbueovner og i elektrokjemiske prosesser (f.eks. klor-alkalielektrolyse), til bygging av større kjemisk apparatur, til børster i elektriske maskiner, i pulverisert form til smøremidler m.m. Materialet er kjemisk meget motstandsdyktig og mekanisk lett å bearbeide. I kjernekraftverk brukes store mengder kunstig grafitt som moderator, dvs. til nedbremsing av nøytroner. Ofte blir grafitten tettet ved gjentatt impregnering og grafittering. Grafitt til kjemisk apparatur er oftest impregnert med fenolplast og selges under forskjellige handelsnavn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. desember 2014 skrev Tor Stian Holte

Finner ingen artikkel om grafén i Store norske leksikon

6. april svarte Mari Paus

Hei! Takk for kommentaren. Den har blitt stående ubesvart fordi vi mangler fagansvarlig på dette området. Det er riktig at vi mangler en artikkel om grafén. Jeg tar det opp med redaksjonen! Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.