grønnstilk

I flukt ser man tydelig de mange tverrstripene på stjerten, som man kan skille grønnstilken fra skogsnipe på.
Grønnstilk i flukt

Artikkelstart

Grønnstilk er en fugleart i snipefamilien. Den er en vadefugl med kroppsstørrelse som rødvingetrost, 21 centimeter og veier 60–80 gram. Den har lange ben, mørkebrun spettet overside, hvit buk og lyst, brunspettet bryst.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Tringa glareola
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758

Navnet grønnbensnipe som også er brukt, er misvisende, for bena er mer blekgule enn grønne.

Utbredelse

Grønnstilk hekker fra Nord-Europa gjennom hele Sibir. I Norge hekker den over det meste av landet unntatt i kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet og langs kysten av Nord-Norge. Grønnstilken er særlig knyttet til myrlendt terreng i bjørkebeltet og vierregionen, men forekommer også i barskogsregionen.

Reiret plasseres oftest i en gresstue eller i et kratt på bakken. Grønnstilk kan iblant også ta i bruk gamle reir i trær av andre arter. De fire eggene er variable i fargen, men oftest lyst brungrønne med mørkebrune flekker. Eggene ruges av begge kjønn i 22–23 dager. Etter klekkingen tar ofte hannen seg av ungepass, mens hunnen forlater området.

Låt

Grønnstilk varsler med intense, stakkato pipelyder i rask takt.

Vandringer

Grønnstilk er en trekkfugl, som hovedsakelig overvintrer ved ferskvann i Afrika sør for Sahara.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

grønnstilk
Tringa glareola
Artsdatabanken-ID
3792
GBIF-ID
2481713

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg