Gråsisik. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

gråsisik

Gråsisik, hann. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Gråsisik

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gråsisik er en fugleart i finkefamilien. Den opptrer gjerne i flokker utenom hekketiden.

Faktaboks

Også kjent som

Carduelis flammea

engelsk: Mealy Redpoll

Beskrivelse

Carduelis flammea, gråsisik. Foto fra: Ertholmene, Danmark

Gråsisiken er litt større enn grønnsisik, 11,5–14 cm. Den er gråbrun, mørkstripet med karminrød panneflekk, svart hakeflekk, og voksne hanner har dessuten lyserødt bryst. Den kan forveksles med polarsisik, men i motsetning til denne har den streket overgump (partiet over stjerten). Polarsisiken gir dessuten et lysere totalinntrykk.

Gråsisiken gir gjerne fra seg lokkelyder når den flyr, ekkopregete, harde og metalliske «tjett-tjett-tjett». Sangen består av den metalliske lokkelyden som veksler med en tørr, surrende «serrrrr» som ofte fremføres i buet sangflukt i lufta.

Næring

Carduelis flammea, gråsisik. Foto fra: Kværkeby fuglereservat

Sommerstid spiser den både frø og insekter, men i vinterhalvåret spiser den hovedsaklig frø, særlig av svartor, gråor, bjørk og gran. I tillegg tar den frø av burot, ryllik, mjødurt og diverse andre arter.

Under næringssøket henger de ofte opp ned ytterst på bjørkekvistene. De oppsøker også fuglebrettet og spiser solsikkefrø. Utenom hekketiden streifer den rundt i flokker på næringssøk, av og til i følge med grønnsisik. Den er rastløs, slår seg sjelden til ro over lengre tid.

Formering

Reiret plasseres på en grenkløft eller i en busk. De fire-seks blåhvite eggene med lysebrune flekker ruges av hunnen i cirka 12 dager før de klekkes. Ungene flyr ut av reiret etter cirka 12 dager. Når fuglene har kommet til et område med bra mattilgang, kan de ofte legge to kull i året. Det andre kullet legges gjerne et annet sted enn det første. Gråsisikene forsvarer ikke store territorier, og de kan hekke ganske tett.

Utbredelse og forekomst

Gråsisiken hekker i arktiske og tempererte strøk rundt hele kloden. I Norge forekommer den over store deler av landet, bortsett fra snaufjellet og lavlandet fra Vest-Agder til svenskegrensen. I Sør-Norge mest vanlig i bjørkebeltet.

To underarter opptrer her i landet. Carduelis flammea flammea er den vanligste, men i Sør-Norge forekommer også brunsisik, Carduelis flammea cabaret. Noen regner imidlertid brunsisiken som egen art.

Begge er streif- og trekkfugler. I vinterhalvåret streifer C. flammea flammea oftest omkring i Nord- og Mellom-Europa, mens brunsisiken overvintrer eller drar til Sør- og Sørøst-Europa. Den norske bestanden av gråsisik teller i følge Norsk Ornitologisk Forening mellom 900 000 par og 1 750 000 par.

Vinterforekomsten varierer med næringstilgangen, ikke minst frøtilgangen. Hvis det er lite næring, kan den vandre langt. Et individ som ble fanget i Moss i 2003, var ringmerket i Kina 7000 kilometer unna.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg