Gothic novel, romanform som vokste frem i Storbritannia i 1750- og 1760-årene, delvis som reaksjon mot den borgerlige, realistiske roman. Den blomstret i ca. et halvt århundre, og må til dels betraktes som et sidespor innenfor romanens utvikling.

Felles for de fleste gotiske romaner er vekten på det overnaturlige, fantastiske og makabre og fremstillingen av en fargerik, kaotisk verden der unntaksmennesket står i sentrum for meget dramatiske begivenheter. Personene beveger seg ofte inn i drøm, fantasi og også sinnssykdom. Handlingen utvikler seg ikke sjelden mot en bakgrunn som foregir å gjenskape en fjern fortids koloritt, særlig middelalderen (derav betegnelsen gothic), eller fjerne himmelstrøk. Slik står Sir Walter Scotts historiske skildringer i gjeld til den gotiske roman. Interessen for det irrasjonelle ved den menneskelige psyke foregriper sider ved den psykologiske roman slik denne kom til å utvikle seg. Blant en rekke verker kan nevnes Horace Walpoles The Castle of Otranto (1764), Matthew Lewis' Ambrosio, or, The Monk (1796), Ann Radcliffes The Italian (1797), William Godwins Caleb Williams (1794), Mary Shelleys Frankenstein (1818) og Charles Maturins Melmoth the Wanderer (1820).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.