Golem, betegner et foster i Bibelens salme 139,16, en ukultivert person i Mishna, og en uformet masse i jødisk mystikk, kabbala. I europeisk jødedom ble ordet etter hvert knyttet til forestillingen om et kunstig menneske, gjerne laget av leire, som fikk liv ved at man leste bestemte bibelord over det, eller plasserte en lapp med Guds navn under dets tunge. En golem kunne tjene sin skaper, men også vende seg mot denne og bli farlig. Mest kjent fra legendekretsen om golem er sagnet om den leirfiguren rabbi Judah Loew ben Bezalel av Praha (1525–1609) skal ha laget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.