Gode, kaltes den islandske herredshøvding i fristatstiden; hans verdighet ble kalt godord (goðorð) og var arvelig, men kunne også selges og overdras. Opprinnelig var det tre godord i hvert tinglag, tre tinglag i hver fjerding, altså 36 goder; senere fikk nordfjerdingen fire tinglag, så tallet goder steg til 39. Det er en utbredt oppfatning at en gode i hedensk tid hadde både religiøse og verdslige funksjoner. Men i kristen tid hadde en gode bare verdslige oppgaver, særlig innen rettsstellet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.