gnistsender

Gnistsender er den eldste formen for en radiotelegrafisender. Gnistsenderen ble oppfunnet av Heinrich Hertz og utviklet praktisk av Guglielmo Marconi. Den hadde stor betydning i radioteknikkens første år, i tiårene rundt år 1900.

Gnistsenderen består av et gnistgap og en elektrisk svingekrets koblet til en antenne. Ved tilstrekkelig høy spenning over gnistgapet skjer det en kraftig gnistutladning som setter svingekretsen i hurtige (høyfrekvente) elektriske svingninger. De overføres til antennen som stråler dem ut som radiobølger. Fordi kretsen på denne måten leverer effekt, blir svingningene svekket og dør etter hvert ut, men startes igjen av neste gnistutladning (dempede svingninger).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg