Gnistsender, den eldste form for en radiotelegrafisender. Den består av et gnistgap og en elektrisk svingekrets koblet til en antenne. Ved tilstrekkelig høy spenning over gnistgapet skjer det en kraftig gnistutladning som setter svingekretsen i hurtige (høyfrekvente) elektriske svingninger. De overføres til antennen som stråler dem ut som radiobølger. Fordi kretsen på denne måten leverer effekt, blir svingningene svekket og dør etter hvert ut, men startes igjen av neste gnistutladning (dempede svingninger).

Gnistsenderen ble oppfunnet av H. Hertz og utviklet praktisk av G. Marconi. Den hadde stor betydning i radioteknikkens første år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.