Glutamat er en kjemisk forbindelse som brukes som smaksforsterker. Det er også kjent som MSG, fra engelsk monosodium glutamate, og som «det tredje krydder».
monosodium glutamat, MSG, natriumglutamat, natriumsalt av glutaminsyre, glutaminat
Kjemisk sett er glutamat det lett vannløselige mononatriumsaltet av glutaminsyre.
Glutamat har en forsterkende og fremkallende effekt på den naturlige smaken i næringsmidler, og det brukes som et slags krydder eller smaksforsterker. MSG gir en smak som ligner smaken av kjøtt.
Stoffet er selv nesten lukt- og smakfritt (det har en svak, kjøttlignende smak) og kan derfor egentlig ikke regnes som et krydder. Den smaksforsterkende virkningen antas å skyldes at glutamat gjør smaksløkene på tungepapillene mer mottagelige for naturlige smaksstoffer. For å oppnå god effekt, må natriumklorid (vanlig bordsalt) være til stede.
Sammen med glutamat benyttes i næringsmiddelindustrien også to andre salter, natriumguanylat og natriuminosinat, som virker synergistisk med glutamat.
Foruten i husholdningen har glutamat en utstrakt anvendelse i hermetikk- og næringsmiddelindustrien som ingrediens i proteolysater, suppeekstrakter, suppe- og kjøtthermetikk med mer. Glutamat benyttes her hovedsakelig for å tilføre næringsmidler kjøttaroma og forsterke de naturlige aromaene, men også for å forbedre smaken av blant annet tobakk.
Glutamat har også en viss begrenset bruk i medisinen.
Industrielt fremstilles glutamat – i form av monohydratet – etter tre hovedmetoder som alle innebærer en isolering av optisk aktiv L-glutaminsyre, som så overføres til glutamat ved nøytralisering med soda (natriumkarbonat) eller kaustisk soda.
De tre metodene er:
Monohydratet av glutaminsyrens mononatriumsalt har den kjemiske formelen C5H8NO4·H2O.
I sentralnervesystemet er glutamat et stimulerende signalstoff (eksitatorisk nevrotransmitter). I høye konsentrasjoner har glutamat toksisk virkning på nervecellene, og dette tillegges stor betydning ved enkelte degenerative nervesykdommer. Det er lite trolig at symptomene ved MSG-overforbruk har noe å gjøre med denne nevrotoksiske virkningen av glutamat.
Glutaminsyren ble oppdaget i 1886, men først i 1908 ble det påvist at den hadde en smak. Oppdagelsen ble gjort i Japan, hvor det ble funnet at den kjøttlignende smaken i suppekraft av tarearten kombu (Laminaria japonica) skyldtes kombuens innhold av glutaminsyre.
Først etter 1945 økte produksjonen av glutamin sterkt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.