(av gluko-), druesukker, stivelsessukker, dekstrose, den mest utbredte sukkerarten i planteriket.

Glukose er et monosakkarid som i fri tilstand finnes i søte frukter. I druesaft ca. 20 %, i saften av våre alminnelige bær og frukter 5–10 %. Videre finnes den som byggestein i de sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som stivelse og cellulose, og som bestanddel av glukosider. I organismen finnes glukose i blodet og i form av glykogen; hos sukkersyke dessuten i vekslende mengde i urinen.

Glukose danner vannfrie krystaller, som smelter ved 146 °C, løses lett i vann og smaker betydelig mindre søtt enn alminnelig sukker, rørsukker (sakkarose). Glukose viser optisk aktivitet, og en vandig løsning dreier polarisert lys til høyre, herav navnet dekstrose. En tilsvarende venstredreiende glukose finnes ikke i naturen, men er fremstilt kunstig.

Teknisk fremstilles glukose ved hydrolyse av stivelse eller cellulose. Forsukringen av cellulose skjer dels med høykonsentrert saltsyre ved lav temperatur og dels ved hjelp av oppvarming under trykk med sterkt fortynnet svovelsyre.

Glukose har kjemisk formel CH2OH(CHOH)4CHO og klassifiseres som en aldoheksose. Egentlig er molekylet ringformet, og den fullstendige kjemiske betegnelse er D-glukopyranose (se for øvrig karbohydrater).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.