De fleste glattesteinene er blåst av mørkt glass med en svart, blå eller grønn farge. Formen ligner på en bolle med en rund og en flat side. Den flate siden viser et avbrukket blåsemerke. I norske museer finnes det noen glattesteiner av stein eller tre, men de aller fleste er laget av glass. Et fåtall glattesteiner har et håndtak av glass, slik at de ligner på en sopp.
Under bruk la man håndflaten mot den ruglede flatsiden av glattesteinen og gnidde den glatte siden mot tøyet som skulle behandles. Under tøyet la man gjerne et strykebrett av hardt trevirke. Glattesteinen ble gjerne brukt til å glatte finere lintøy som hodelin og skjorter. Den ble brukt samtidig med mangletre og strykejern.
Glattesteiner er funnet i en del kvinnegraver som stort sett stammer fra 900-tallet. Geografisk finner man de sterkeste konsentrasjonene på strekningen Vest-Agder til og med Møre og Romsdal samt i Akershus og Hedmark. Trolig har en spesiell type kvalbeinsplater, som er funnet i graver fra vikingtiden, fungert som strykebrett når tøyet ble glattet.
Glattesteinene var i bruk gjennom hele middelalderen og inn i nyere tid, men det tok lang tid før det ble produsert glass i Norge. Det første glassverket ble bygget i 1741. Glattesteiner kom raskt inn i de norske verkenes prislister. Aas glassverk, som var i drift fra 1748 til 1764, produserte blant annet glatte- eller gnisteiner. Hurdal glassverk eksporterte glattesteiner, blant annet til Danmark.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.