Glacéskinn, ferdig glacégarvet skinn. Det brukes med narvsiden ut. Før glacégarvingen foregår et viktig forarbeid, der skinnet blir konservert i en blanding av alun, salt, hvetemel og eggeplomme. Glacéskinn utmerker seg ved stor mykhet og strekkbarhet og brukes hovedsakelig til de fineste hanskesorter. Naturfargen er hvit, men glacéskinn kan farges i alle nyanser. Før fargingen sorteres skinnene – de tettnarvete til nappa, og skinn med skadd, løs og rynket narv til ruskinn. Råmaterialet til glacéskinn er gjerne skinn av små lam og geitekje (sjevrå). Glacéskinn gjøres nå vaskbart ved at man tilsetter garvemidlene kromsalter eller formalin.

Garvemetoden av glacéskinn med mel og eggeplommer er bare et par hundre år gammel, men alungarvingen eller hvitgarving (fr. mégisserie, ty. Weissgerberei) har rot langt tilbake i tiden og skal ha fremstått på steder med lett tilgang på alun. Metoden skal ha kommet til Spania med maurerne, men de gamle egyptere har kjent metoden i flere tusen år, f.eks. fant man i 1923 ved utgravning av Tut-ankh-Amons grav ved Luxor i Egypt en godt bevart 3000 år gammel hanske hvor man kunne påvise alun i skinnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.