gjenåpning (jus)

Gjenåpning er ekstraordinært rettsmiddel som kan brukes for å angripe rettskraftige avgjørelser i sivile saker og straffesaker. Bestemmelser om gjenåpning av sivile saker står i tvisteloven av 17. juni 2005 kap. 31, mens gjenåpning av straffesaker er regulert i straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 27.

Gjenåpning kan bare skje av saker som er rettskraftig avgjort, se rettskraft. For at gjenåpning skal kunne skje, må det foreligge særlige grunner. Slike grunner kan enten være feil ved rettergangen eller feil ved avgjørelsen. Feil ved rettergangen kan for eksempel være at en dommer som har vært med på å treffe avgjørelsen, var inhabil, eller at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at saksbehandlingen i Norge har krenket en konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov. Feil ved avgjørelsen vil ofte være knyttet til at det er kommet nye opplysninger som var ukjent da saken ble pådømt.

Begjæring om gjenåpning av sivile saker settes fram for en domstol som er sideordnet den domstol som har truffet den avgjørelsen som angripes. Hvis den dommen som angripes for eksempel er avsagt av en lagmannsrett, skal en annen lagmannsrett ta stilling til begjæringen. Hvis det er en avgjørelse av Høyesterett som angripes, behandles begjæringen av Høyesteretts ankeutvalg. Hvis begjæringen tas til følge, behandles gjenåpningssaken etter de alminnelige regler for sakstypen.

Begjæring om gjenåpning av straffesaker settes fram for gjenopptakelseskommisjonen. Hvis kommisjonen beslutter gjenåpning, skal skal saken underkastes ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom. Hvis den dommen som angripes for eksempel er avsagt av en lagmannsrett, skal en annen lagmannsrett foreta den nye behandlingen.