Gjellelomme, utposning fra svelget, dannes parvis i serie (vanligvis på 5) hos alle ryggstrengdyr av entodermen under tidlig fosterutvikling. Tilsvarende innbuktninger av ektoderm fra kroppsoverflaten møter hver av utposningene så det oppstår en fure i svelgveggen, gjellefuren eller svelgfuren, som hos vannlevende, lavere ryggstrengdyr utvikles videre til gjellespalte.

Hos høyere ryggstrengdyr (landdyr) blir gjellelommene tidlig omdannet til andre organstrukturer, og noe gjennombrudd av svelgets sidevegger finner ikke sted.

Hos mennesket utvikles trommehule og øretrompet (kanal som forbinder trommehulen med svelget) fra fremste svelglomme (= gjellelomme), mens den tilsvarende ytre innbuktning blir til ytre øregang. Forekomsten av gjellelommer har bidratt til at ryggstrengdyrenes fosterutvikling kan føres tilbake til en felles grunnplan til støtte for oppfatningen om disse dyrenes innbyrdes slektskap og felles opprinnelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.