Gjeldsbelastning er et mål på total gjeld i forhold til disponibel inntekt. Disponibel inntekt er inntekt etter skatt fratrukket renteutgifter. Et beslektet begrep er gjeldsgrad for privatpersoner eller husholdninger; dette defineres som total gjeld i forhold til brutto inntekt.
Både gjeldsbelastning og gjeldsgrad sier noen om kapasiteten til å betale ned gjelden. Høy gjeldsgrad gjør husholdningene økonomisk sårbare, særlig når renten øker.
I utgangen av tredje kvartal i 2022 var norske husholdningers gjeldsbelastning på 241 prosent i snitt. Dette er høyt i internasjonal målestokk, og det er også et historisk høyt nivå for Norge. Den høye gjeldsbelastningen utgjør en sårbarhet i forhold til stabiliteten til det norske finansielle systemet. I november 2022 var norske husholdningers samlede gjeld i underkant av 4 155 milliarder kroner.
Norske husholdningers gjeldsbelastning har økt siden begynnelsen av 1990-tallet (se figur 1). Norges Banks analyse av skattemeldingstall viser at gjennomsnittlig gjeld som andel av inntekt i husholdningene har vokst i alle aldersgrupper (se figur 2). Siden rentenivået har steget i 2022 fra et svært lavt nivå, har rentebelastningen for husholdningene økt og var i tredje kvartal 2022 på 7,2 prosent. Rentebelastning er lik totale renteutgifter som andel av brutto inntekt fratrukket skatt. Høy gjeldsbelastning kan føre til økonomiske problemer dersom renten stiger, fordi rentebelastningen da blir høyere.
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å redusere gjeldsveksten. Disse omfatter både forbrukslån og boliglån.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.