Gjeldsbelastning er total gjeld relativt til disponibel inntekt, altså inntekt etter skatt fratrukket renteutgifter. Et beslektet begrep er gjeldsgrad for privatpersoner eller husholdninger, som defineres som total gjeld i forhold til brutto inntekt.
Både gjeldsbelastning og gjeldsgrad sier noen om kapasiteten til å betale ned gjelden. Høy gjeldsgrad gjør husholdningene økonomisk sårbare, særlig ved renteøkning.
Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 1987-2017 av Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå. Gjengitt med tillatelse
I slutten av 2017 var norske husholdningers gjeldsbelastning 225 prosent i snitt. Det var to prosentpoeng høyere enn i 2016. Dette er høyt i internasjonal målestokk, og det er også et historisk høyt nivå for Norge. I februar 2018 var gjelden i overkant av 3 294 milliarder kroner.
Norske husholdningers gjeldsbelastning har økt siden begynnelsen av 1990-tallet (se figur 1). Siden rentenivået er lavt, har rentebelastningen for husholdningene likevel gått ned. Rentebelastning beregnes som totale renteutgifter som andel av brutto inntekt fratrukket skatt. Høy gjeldsbelastning kan føre til økonomiske problemer dersom renten stiger, fordi rentebelastningen da blir høyere.
Myndighetene har iverksatt en hel del tiltak for å redusere gjeldsveksten. Disse omfatter både forbrukslån og boliglån.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.